Øl i New York

En av fordelene ved å ha en ualminnelig ølinteressert ektemann, er at vi aldri havner på den aktuelle byens ekvivalent til Scotsman når vi er på ferie. Tvert imot; hvor man skal nyte sin øl er nøye planlagt lenge før avreise hjemmefra. Det er gjerne et tett program. Lister over ølsteder er skrevet ut fra nettet på forhånd, lister komplettert med (ganske ofte) unøyaktige kart. Nettopp denne unøyaktigheten er gjerne kilde til konflikt, der man trasker rundt i travle og larmende gater i tredve varmegrader, mens man leter etter den helt spesielle ølbaren som "skal ligge rett i nærheten ett sted". Men som regel ender det godt.

Planleggingen og forberedelsene gir seg utslag i helt fantastiske øyeblikk, og besøk i de flotteste puber. I NY denne uken har jeg drukket øl i ærverdige Midtown-barer med 25 meter lang bardisk og katedralaktig takhøyde, i sjarmerende oaser av noen bakhager med ekorn og katt i Greenwich, og på alternative buler med vaklende bord og ikke to like stoler i East Village.

Samt i en gammel garasje i Brooklyn. Jeg har aldri vært i Brooklyn før, og kan vel strengt tatt ikke påberope meg noen som helst kjennskap til stedet etter denne lille ekspedisjon heller. Vi gikk av metroen og kom opp i sollyset i en øde, støvete gate. Det var ikke et menneske å se. Luften dirret i ettermiddagsheten, og vi begynte å gå i den retningen (det i dette tilfellet ganske gode) kartet tydet på at baren skulle befinne seg. Etter mindre enn ti minutter var vi fremme. Stedet var i ferd med å åpne, og vi var de første gjestene.

- Og ganske sikkert de eneste, sa jeg idet vi rigget oss til ved bardisken. Anledningen til at vi hadde tatt turen, var nemlig at innehaverne hadde fått tak i et par eikefatlagrede portere med røksmak. Dette syntes de var så flott at de bestemte seg for å lage en liten festival rundt begivenheten. Jeg gjentar: En festival for å smake på øl lagret på to forskjellige eikefat. Et som tidligere hadde vært brukt til bourbon, og et som det hadde vært rom på.

Allerede på vei dit gjorde jeg meg morsom på festivalgrunnlagets bekostning, men straks vi kom frem ble jeg mer velvillig. Stedet var kjempekult. En diger, gammel garasje bygget om til en røff bar. De spilte god musikk, og langs veggene sto det gamle spillemaskiner med klassikere som Donkey Kong, Dig Dug og Asteroids (for dem som er interessert i slikt).

Men ikke lenge etter at stedet hadde åpnet, kom de strømmende til, øl-nerdene. De kom målrettet stimende fra alle retninger (se for deg en reversert versjon av når du løfter på en tung sten, og pansrede biller piler i alle retninger). Mysende entret de lokalet, og gikk med raske og bestemte skritt mot bardisken. Jeg kunne se forventningen lyse ut av ansiktene deres når de bestilte de eikelagrede ølene. Først det ene, så det andre. Og siden, selvsagt, alle andre øl stedet hadde å by på (det var mange!).

Stemningen ble svært så lystig, og alle ville snakke med de som hadde kommet helt fra Oslo for å drikke øl. Før jeg visste ordet av det satt jeg og skrøt i øst og vest av Geir Oves hjemmebrygg og barer vi har besøkt i Belgia. Vi ble blant annet kjent med en øltegneserieforfatter (!) og hans to hunder. Hundene, en puddel og en som så ut til å være en slags dachs, satt på hver sin høye barkrakk selv om lokalet var stappfullt, og de hadde egne visittkort. De het Sophie og Ludwig, og deres titler var henholdsvis Bar Barker og Chick Magnet.

Siden øl-arrangementer har en tendens til å tiltrekke seg flest gutter, hadde jeg jentedoen så og si for meg selv. Det var en perfekt kveld. Og vel verdt turen til Brooklyn, var vi enige om da vi i løftet stemning satt og skumpet på metroen under East River langt senere.