De som har fulgt med her en stund vil ha fått med seg at jeg hater Bo Kaspers Orkester av et godt hjerte. Uten at jeg helt kan forklare hvorfor. For det lages jo stadig vekk enda dårligere og mer irriterende musikk enn den BKO kommer opp med, som jeg stiller meg helt likegyldig til. Men det er muligens fordi såpass mange mennesker jeg betrakter som (forholdsvis) musikalsk oppegående liker bandet.
(Det blir litt på samme måte som at jeg irriterer meg enda mer over bøkene til Anne B. Ragde enn bøkene til Unni Lindell, selv om førstnevnte skriver bedre bøker. For absolutt alle, selv de jeg vanligvis deler litterær smak med, er så samstemte i at Berlinerpoplene og Eremittkrepsene er fantastiske bøker. Selv synes jeg de er dritkjedelige og oppskrytte, og jeg kan ikke begripe alt oppstyret de avstedkommer: Filmen! Oppfølgeren! Forfatteren selv som intervjues i sykesengen og forteller at hun fikk magesår! Sånt blir jeg veldig matt av, og derfor hater jeg bøkene litt, selv om de sikkert egentlig bare hadde fortjent et skuldertrekk fra min side. At bøkene til Unni Lindell er dårlige er det tross alt bred enighet om (om enn ikke bred nok).)
Bo Kaspers er for meg inkarnasjonen av kjipe ting. Det er jazzpop, og det er tedrikkende venninner på kafé. Bo Kaspers er bakgrunnsmusikk ("- Sett på På hotell, da. Den er så fin å ha i bakgrunnen under parmiddagen."). Det er Thomas Dybdahl-lookalikes på Grünerløkka. Bo Kaspers er defensiv og fislete møkkamusikk uten trykk noe sted. Jeg får gåsehud - og ikke på den gode måten - når jeg tenker på den gudsjammerlig seige og sløye Amerika. (- Ameeee-eee-eeerika, Ameeee-eee-eeerika... og så videre). For ikke å nevne den verste av dem alle, Hon är så söt när hon sover. Grrr.
Derfor var min forbauselse stor da jeg i vinter hørte en ny BKO-låt på radioen som ikke satte mitt sinn i kok. Det var I samma bil, og jeg syntes den var litt fin. Faktisk så trodde jeg først det var Kent som sto bak. Og det er i grunnen ikke så rart; jeg liker en del Kent, men Kent på sitt verste får Bo Kaspers-alarmen min til å kime høyt. Da jeg skjønte at det var en Bo Kaspers-låt syntes jeg det var litt oppsiktsvekkende. - Men den er ikke så bra heller, sa jeg til meg selv, og la det hurtig bak meg.
Ikke lenge etter ble jeg imidlertid presentert for nok en Bo Kaspers-låt fra den samme platen, nemlig En man du tyckte om. Det var attpåtil musikalske forbundsfeller av meg som kom trekkende med den. Kamerater jeg stoler fullt og helt på. Selvsagt deler vi ikke musikksmak i ett og alt (det ville da også vært kjedelig), men vi har på mange måter det samme forholdet til musikk. Og vi er enige om de store linjene. (Om de ikke deler mitt pasjonerte BKO-hat, så misliker de i hvert fall musikken sterkt.)
Men nå drev de og spilte en Bo Kaspers-låt, og skulle ha meg til å innrømme at den var bra. Jeg kløp meg i armen, og kikket vantro fra den ene til den andre. Hvor kom dette fra, liksom? Det var selvfølgelig på et vis betryggende at det var personer jeg visste egentlig ikke liker BKO som sto bak misjoneringen. Noe måtte det være i det de sa, det visste jeg. På den annen side føltes det ikke trygt i det hele tatt; jeg følte meg nærmest dolket i ryggen. Hva ville det neste bli? At de gikk sammen om å forsøke og overbevise meg om at Justin Timberlake egentlig lager god musikk?
Det var ikke noe jeg kunne gå med på, ikke sånn med det samme i hvert fall. Jeg trengte litt tid til å la det synke inn. Men sangen hadde festet seg, og etter å ha hatt den på hjernen i noen uker brøt jeg sammen og tilsto at låten er bra. Svært bra, til og med. Jeg fikk låne platen (en av dem hadde kjøpt den!), og rippet den. (Vel og merke bare den ene låten.)
I går traff jeg en gammel venn og BKO-entusiast, som har bodd i utlandet (faktisk i Ameeee-eee-eeerika) i et halvt års tid. Vi to har kjeklet om og diskutert Bo Kaspers Orkester i nærmere ti år. Uten å komme til enighet, selvsagt. Han fortalte meg nå at i vinter hadde han hørt en Bo Kaspers låt han ikke likte. Det viste seg å være I samma bil. Altså den første BKO-låten jeg har hørt som ikke har gitt meg trang til å sparke og slå. Nå er jeg utrolig spent på hva han mener om En man du tyckte om. Misliker han den også er det bevist en gang for alle at vi har bortimot diametralt forskjellig musikksmak.
Postet av: Kristiane at Juni 17, 2007 2:12 EMJøye meg! Men jeg skal ikke si noe jeg altså....
Postet av: Rulle Kebab at Juni 17, 2007 4:27 EMDu synes vel endelig ikke jeg tar for hardt i, Rulle K.? ;)
Postet av: Kristiane at Juni 17, 2007 4:44 EMEg er veldig enig med deg både når det gjeld Bo Kaspers og bøkene (Anne B. Ragde var på litteraturuka på Sting eit år, og ho var eit grusomt kvinnemenneske som las frå ei latterleg elendig bok)
Postet av: Mari at Juni 17, 2007 6:51 EMHar endelig fått fatt i den mye omtalte Schysst&Populär med Oscar Danielson, etter å ha hørt mye gjetord om den generelt(og om tekstene speiselt), og min reaksjon var -vel- noe ambivalent da BKO-aktig jazzpop sildret ut av høyttalerne. Hmmm.
Men apellen i tekstlinjer som "Varje gång som det går bra för nån av mina vänner, dör nånting inom mig" kan ingen ta fra ham.
Postet av: marken at Juni 17, 2007 9:19 EMHo ho, jeg kjøpte HELE BKO platen bare pga "en man du tyckte om",og har ALDRI betalt for noe som helst av BKO tidligere. Men den låten er av ypperste REM kvalitet! Så er det den "samma bil" som er grei, og "en dag at bli kär på" som låter litt Kent/U2 klonifisert. Men resten er rævskval av akkurat det kaliber Kristiane beskriver deres tidligere musikk som. Så hur i helvete har de klart å skrive en så bra låt som "en man du tyckte om"? Et lykketreff kanskje, som de selv skjønte i studioet at de måtte ta med?
Postet av: J.Thomas at Juni 18, 2007 12:11 FMKristiane: Å nei! Dét ville aldri falt meg inn.
Postet av: Rulle Kebab at Juni 18, 2007 10:23 FMDette har jeg faktisk ventet på ! Har selv mislikt BKO intenst tidligere og som trofast leser av bloggen har jeg selvsagt fått med meg at du deler min oppfatning. Men disse to låtene liker jeg faktisk og er svært nysgjerrig på hvorfor BKO plutselig lager (ordentlig)musikk...
Postet av: Marthe at Juni 18, 2007 11:28 FMBKO er tennerskjærende elendig! Sanger som "I samma bil", "Amerika" og dets like fyller øregangene med ulidelig smerte. Paringsremjingen til et dusin hankatter på steroider fortoner seg som den ypperste musikk i forhold til det derre svenskerælet. BKO, Kent og "kramgoda låtar" av band med navn som "Gert Jonnys", "Jørn Bjarne och Träskallarna", "Bert Bennys" og burtetter (jeez - kor tar de det fra?!)viser bare at søta bror er helt ukritisk til hva som utgis under dekke av å være musikk. [start-paranoia] Hadde det ikke vært for den svenske nøytralitetsstatusen hadde jeg trodd det var en avansert for for psykologisk krigføring de kjørte på med. Hele Norges befolkning innkvartert på "the loonybin" et voila - full kontroll over oljen og vannkraften vår... [slutt-paranoia]
Postet av: svartekatt at Juni 18, 2007 3:10 EMDette var mildest talt rystende! *iler til Youtube for å høre "I samma bil"*
Postet av: Elin at Juni 18, 2007 11:01 EMIkke uventet fant jeg en versjon av "En man du tyckte om" fremført på den svenske ekvivalenten til Skavlan - Go'Kväll. Å trekke paralleller til REM synes jeg smaker litt av blasfemi, J.Thomas, men jeg er enig i at dette likner mer på Kent enn BKO. Jeg lurer på om det er litt mer energi i musikken enn det har vært tidligere, selv om dette var en relativt rolig låt. Det er også noe med instrumenteringen, tror jeg. Blant annet er den fæle vispen borte.
Postet av: Elin at Juni 18, 2007 11:18 EMSvartekatt: Så så. Nå var mitt innlegg på ingen måte en oppfordring til å disse svensk musikk generelt. Hallo! I hvert fall fire av verdens beste band/musikere kommer fra mitt favorittnaboland (hvilke? Ulf Lundell, Ebba Grön, Lars Winnerbäck og Perssons Pack), og den paranoiaen din virker nokså... tja... paranoid? Jeg kan komme på langt flere gode svenske band enn dårlige svenske band.
Elin: Godt du også lyttet til En man du tyckte om, da, og ikke bare I samma bil, som jeg bare synes er fin/grei (eventuelt "bra til å være BKO"). Jeg ser heller ikke helt REM-sammenlikningen til Jan Thomas, skjønt jeg heller ikke anser det som blasfemi å nevne det. Kjenner jeg ham rett er det mulig han tenker på REM før Green eller noe.
Instrumentering og visp: Snakk til hånda. (Der har du hører-ikke-forskjell-på-godt-og-dårlig-lydbilde-Kristiane.) Men at musikken har mer energi, det hører jeg godt. Så har da også all BKO frem til den siste platen omtrent like mye energi som plankton som driver rundt i havet.
Marthe: Godt vi er flere. :)
Postet av: Kristiane at Juni 19, 2007 12:54 FMOg, Svartekatt: Jeg glemte Håkan Hellström i min forrige kommentar. Og Fred Åkerstrøm, Cornelis og sikkert mange andre. Dessuten sparker du inn åpne dører igjen. "Åh, sånn dansebandmusikk er skikkelig dårlig, ass". (Les: kvoten din er snart brukt opp). Dessuten finnes det god og dårlig dansebandmusikk også. Prøv og hør litt på Sven Ingvars, du. Mye (eller i hvert fall en del) bra. Stikkord her er et åpent sinn.
Postet av: Kristiane at Juni 19, 2007 1:02 FMMhmm, god og dårlig dansebandmusikk. Blir ikke det som å vurdere gode og dårlige værmeldinger? Litt kjedelig i lengden kanskje.
Postet av: Espen at Juni 19, 2007 9:08 EMHm, jeg liker nok best Eldkvarn jeg...
Postet av: Flopsy at Juni 21, 2007 2:00 FM"en mann du tyckte om" med engelsk tekst kunne fint fått plass på "Fables of the reconstruction". OG, blasfemi er ALLTID bra
Postet av: J.Thomas at Juni 21, 2007 3:26 FMNøyaktig en uke etter at jeg for første gang hørte "En man du tyckte om" kan jeg slå fast at sangen i alle fall har den egenskapen at den lett klistrer seg til hjernebarken - som var den limt fast med gode, gamle, svenske Karlssons, faktisk.
Gaaaah!
Postet av: Elin at Juni 25, 2007 9:24 EMJeg er egentlig sånn som hater alt andre elsker: Coldplay, Skavlan, Knut Nærum... Men Bo Kaspers liker jeg faktisk. Særlig etter at jeg så dem live for et par år siden. Kan ikke si annet enn at det var en av de beste live-opplevelsene jeg har hatt. (I alle fall i pop-sjangeren.)
Men i teorien skjønner jeg hva du mener. Det er litt som om jeg plutselig skulle begynne å like en Coldplay-sang. Jeg hadde måttet gå noen runder med meg selv da, altså. Uansett.
Postet av: Elisabeth at Juli 21, 2007 9:22 EM