Jeg har omsider resignert, og innsett at denne sommerferien er mer for DVD enn terrasseliv. Oppgitt og sur over erkjennelsen dro jeg til videosjappa i går. (Jeg leier ellers aldri film.) Det var The Holiday jeg hadde i tankene. Dette til tross for at ryggmargsrefleksen min for lengst har fortalt meg at filmen er dårlig, samt at jeg har blitt grundig advart mot den.
Den eneste grunnen til at jeg leide den var selvsagt Jack Black. Både for å hvile øynene på ham igjen, og for å se hvordan han passet inn i en romantisk komedie. Det skulle jeg selvsagt ikke gjort. For det første ser man alt for lite til Jack Black i filmen. Selv om filmplakaten ikke gir inntrykk av det, spiller han nærmest en birolle i forhold til Kate Winslet, Cameron Diaz og Jude Law. For det andre har han alt for kort og fluffy hår, og glimter bare tidvis til i Jack Black-stil (eller, snarere en skygge av den).
Karakteren Winslet spiller er døll og lite troverdig fremstilt. Jeg kom raskt på at den eneste grunnen til at jeg liker Winslet (litt) er at hun har gjort et (lite) opprør mot slankehysteriet i Hollywood. Faktisk var det så ille at av de to kjæresteparene i filmen, Black/Winslet og Diaz/Law, var det sistnevnte som fremsto som favorittene. (I den grad noen av dem gjorde det.)
Når min filmkveld likevel endte godt - svært godt, til og med, skyldes det en helt annen film. - Når jeg først er her kan jeg like gjerne leie to filmer, slo det meg da jeg sto i videokiosken. Nyhetshyllen var full av filmer jeg ikke har sett. (Jeg går aldri på kino heller. Jeg pleier å spøke med at den siste filmen jeg så på kino var Forrest Gump. Men det er ikke helt sant; jeg ble motvillig trukket med på alle tre Ringenes Herre-filmene.) Med ett falt blikket mitt på De andres liv, som sto på nederste rad. Med et vagt minne om at en venninne har fremholdt den som en veldig bra film, rasket jeg den med meg.
Siden jeg regner med at de aller fleste oppegående mennesker for lengst har sett filmen (jeg er i det minste klar over hvor ute å kjøre jeg er filmmessig), skal jeg ikke si så mye om den. Det vil være gammelt nytt for de fleste. Men det er den beste filmen jeg har sett på år og dag, kanskje noen sinne.
(I hele dag har jeg gått og undret meg over at jeg ikke har hørt mer om denne filmen. At den ikke er talk of the town. At det ikke er laget musikk, dografitti, og små festivaler til dens ære. Dessuten: Burde ikke noen ha varslet meg om den, og tvunget meg på kino? Det er litt som da jeg fikk kontaktlinser etter å ha gått halvblind omkring i flere år. I tiden etterpå bablet jeg i vei om hvor hvilken utrolig givende og inspirerende sans synet er. Og jeg bebreidet mine venner at dette ikke oftere hadde vært tema i våre samtaler. De burde ha nevnt det for meg. I så fall ville jeg kommet meg til optiker lenge før. Angrep er som kjent det beste forsvar.)
Postet av: Kristiane at Juli 19, 2007 3:24 EMOk, her er en svært usortert liste over ting du bør vite som jeg ikke vil ha på meg at jeg har holdt skjult:
- Gul snø: nei
- Syre og vann går an - vann og syre, møt et uhyre
- Do not drink and dial
- Jack Black: Du tar feil, inderlig feil
- Ingen kan seile foruten vind, men de fleste kan ro uten tårer
- Sopranos
- Tindersticks
- Superundertøy
- Så godt som ingenting med Jude Law
- Trøfler
- Bobleplast
Og merk deg Sopranos på Kevins liste her, Kristiane. Trøfler, derimot, er oppskrytt.
Postet av: Alberte at Juli 20, 2007 1:51 EMJeg skjønner ingen ting av Kevins liste (har han holdt Sopranos skjult for deg?!?), men merker at jeg finner litt glede i å si "hva sa jeg" om The Holiday.
Postet av: pegs at Juli 20, 2007 4:50 EMPegs: Jeg bare ramset opp ting, bra eller dårlige, jeg kom på i øyeblikket som jeg ikke spesifikt kunne huske å ha fortalt Kristiane om (mao. "holdt skjult"), for slik å unngå framtidige bebreidelser.
Postet av: Kevin at Juli 21, 2007 5:41 EMJeg brukte også evigheter på å spane ut De andres liv, men endte opp med samme konklusjon som deg. Velfortjent Oscar fikk den og.
The Holiday er en av de filmene jeg har avbefalt minst femten ganger i videosjappa, folk vet jo ikke sitt eget beste!
Postet av: Iversen at Juli 21, 2007 8:37 EMPegs: Sopranos har ikke blitt forsøkt holdt skjult for meg, tvert imot virker det som folk går ut av sin vei for å anbefale meg serien. Hittill har jeg strittet imot, for jeg kan virkelig ikke tenke meg at den er noe for meg.
Alberte: Trøfler er da ikke oppskrytt. Da jeg var i Toscana fikk jeg helt dilla, og spiste pasta med trøfler hver dag. Trøfler er like godt som gåselever, og langt med PK.
Kevin: Jeg tror de fleste skjønte vitsen med listen. Var nok bare Pegs som var usedvanlig treg her.
Postet av: Kristiane at Juli 22, 2007 10:39 EMGåselever mistet jeg litt smaken for etter at jeg så hvordan de foret opp gåsa; med en trakt. Ellers har det vært mye bra tysk film de siste åra. En film å fremheve er "Sophie Scholls siste dager". Om de siste dagene til motstandsgruppen Den hvite rose.
Postet av: Espen at Juli 23, 2007 8:34 EMFra en ikke-så-filmgal til en annen.
Kristiane - jeg trenger råd. Jeg registrerte at du nevnte ordene "motvillig" og "Ringenes Herre" (heretter "RH") i samme setning. Jeg lurer på hva du synes om filmene. Selv har jeg enda ikke gitt etter for presset til å se dem. (Ja, tenk det, alle dere fans.) Jeg formelig trues med RH-weekend og er av de (få) som ikke skjønner humoren i hobbiter og menn med skjegg. Jeg må dessverre si at jeg ikke finnes det fnugg interessert i filmene - enda mindre når jeg blir gjort oppmerksom på hva jeg har "gått glipp av". Jeg har dessuten overhørt samtaler der to stykker snakker om en tredjeperson.
Person A: (...) Og vet du hvem jeg traff der? Hun med fregnene.
Person B: Hmm, ikke sikker på hvem du mener.
Person A: Hun som ikke har sett Ringenes Herre, vet du.
Person B: Ja, HUN ja. Hvorfor sa du ikke det med en gang?
Så - hva sier du? Er det verd å bruke tre døgn (eller hvor lang tid det tar) å tråkle igjennom filmene, synes du?
Postet av: Elisa at Juli 24, 2007 2:07 EMElisa: Med dette utgangspunktet må du ikke finne på å se Ringenes Herre (eller fiseringenes herre, som jeg liker å kalle dem). Jeg har aldri kjedet meg mer i en kinosal (kanskje da jeg så Independece Day, men den var i hvert fall ikke så jæklig lang). Jeg så alle filmene på kino (Colosseum tilogmed, det best egnede sted i landet), og hadde således et år (eller var det to?) mellom filmene. Å se dem alle tre på rappen står for meg som det ytterste mareritt. Jeg ville faktisk foretrekke å gjenoppleve trekkingen av visdomstannen fra helvete, påfølgende smerter inkludert. Jeg har for lengst konkludert med at livet et for kort til å se Ringenes Herre. (Mitt liv, i hvert fall. De som liker denslags må selvsagt se RH av hjertens lyst, forlengede versjoner[1] og alt de måtte ønske.)
P.S. Den tredje personen person A og B snakker om i samtalen du gjengir, høres ut som meg. Rent bortsett fra at jeg har sett filmene, da.
[1] !! Ja, det finnes, faktisk! Som om de ikke var lange nok, liksom. Jeg har et bevis på dette usannsynlige produkt i hyllen, jeg tror det er film nummer 2. Det er ikke jeg som har bragt den i hus, for å si det slik.
Postet av: Kristiane at Juli 24, 2007 3:08 EMOg, Elisa:
"Selv har jeg enda ikke gitt etter for presset til å se dem."
Respekt!
Postet av: Kristiane at Juli 24, 2007 3:15 EMApropos De andres liv. Han som har hovedrollen, Gerd Wiesler, døde av kreft for tre dager siden.
Postet av: Espen at Juli 25, 2007 9:06 EMEspen: Er det sant? Det var drøyt, synes jeg. Og trist. Dyktig, var han. Må se den filmen på nytt meget snart, kjenner jeg.
Postet av: Kristiane at Juli 25, 2007 9:17 EMHer er link fra VG: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=153807
Postet av: Espen at Juli 26, 2007 12:09 FMHan heter Ulrich Mühe, Gerd Wiesler var navnet hans i filmen..
Postet av: Espen at Juli 26, 2007 12:29 FM