Det verste med å ha flyttet fra en bygård i sentrum og opp i høyden i rekkehusområde, er at det ringer mye oftere på døren her. Sånn helt ut av det blå. Dette har vært litt av en overgang for meg, som er omtrent like begeistret for overraskelsesbesøk som for saksedyr.
Her er det et evig renn av alarmselgere og loddselgere. Førstnevnte snubber jeg raskt av, mens jeg alltid føler meg forpliktet til å kjøpe lodd siden selgerne a) er barn og b) loddene koster to kroner stykket. Videre har vi fiskebilen. Første gang det sto en kar på døren her og skulle selge fisk, kikket jeg meg rundt etter skjult kamera. Isbil, javel, men fisk?! Jeg ble så forskrekket at jeg kjøpte en kartong villaks (som ikke engang var god). Nå har jeg heldigvis vennet meg til dette, og takker vennlig men bestemt nei til fisk.
Vi har halloween-opptog, julebukker, og naboer som skal snakke om vanning eller forære bort ting.
Når det en sjelden gang ringte på døren da vi bodde i sentrum, var det et reelt (og flittig brukt) alternativ å la være og åpne. I fjerde etasje, 20-30 meter over bakken, følte jeg meg trygg. Nå som vi bor på bakkeplan og jeg føler at inntrengeren nærmest kan høre meg puste (eller snarere holde pusten) - og muligens også se meg gjennom et vindu - har jeg ikke lenger den muligheten. Så jeg banner, og åpner.
I dag skjedde det igjen. Jeg hadde akkurat kommet hjem fra jobb, og lå dødssliten med bena høyt. Og så: - Riiiing! (Vi har verdens mest uvennlige lyd på ringeklokken også. Den går gjennom marg og ben.) Motvillig slepte jeg meg ut i gangen. I en glidende, rutinert bevegelse sparket jeg igjen døren til soveværelset, der sengen sto uoppredd, og feide fire par sko fra gulvet og opp i skostativet. Før jeg slo døren opp.
Og så var det partiet Høyre som kom på besøk! Nærmere bestemt en delegasjon på to personer fra Alna Høyre. Politisk agitasjon på døren har jeg aldri opplevd før. - Hei, vi vil gjerne snakke litt med deg om partiprogrammet vårt. Jeg hører til dem som synes det er stas med valgkamp (og krig og fred og politikk og sånn). Likevel var jeg svært lite hypp på en samtale om Høyres politikk der og da. Og politiske husbesøk synes jeg i grunnen ikke noe om (spesielt ikke når jeg nå har tenkt litt mer over det).
Men det var med hjertelig elskverdighet jeg sendte dem videre. - Her i huset stemmer vi SV, forkynte jeg (jeg kunne høre Geir Oves øyenbryn heve seg i stuen), og la til at vi ikke var interessert. Hvorpå jeg henviste til t-skjorten jeg lykkeligvis hadde på meg. Den har dette motivet:
Communist Party
En gang jeg gikk tur opp på Fløyen stod det folk fra Høyre på toppen og delte ut gratis (rød!) saft (dette var under en valgkamp). Jeg takket nei, for jeg er nemlig en skikkelig rebell.
Postet av: Rulle Kebab at August 15, 2007 3:12 EMRulle K.: Mens jeg på min side gikk rett i FrP-fellen.
Postet av: Kristiane at August 15, 2007 8:24 EMHe-he, Kristiane, da, visste du ikke at dette er vanlig praksis? Jeg har vel ikke unnlatt å fortelle om min manns runder i nabolaget sammen med Dørum ved forrige valg?
Du var virkelig heldig med antrekket! Jeg tror jeg også kunne greid å jage bort Høyre i dag, ettersom jeg formedelst et skrekkelig regnvær måtte skifte til en sjaskete joggebukse etter at jeg kom hjem fra jobb.
Postet av: Elin at August 15, 2007 11:54 EMJeg fikk en gang sjansen til å krølle sammen en pamflett fra Stopp Invandringen og kaste den i ansiktet på utdeleren. Det varmer godt den dag i dag.
Postet av: pegs at August 16, 2007 10:47 FMKristiane: Får meg til å tenke på slangen i Paradis.
Postet av: Rulle Kebab at August 16, 2007 3:53 EMElin: Dette har jeg ikke hørt et ord om! Og jeg vil helst ikke se for meg Simen og Dørum gå fra dør til dør i Bjerke-området. Iik. På den annen side snakker vi her antakelig om partiets to mest sympatiske menn. Tenk å få Thommessen og Sponheim på døren, da! Eller Trine Skei Grande.
Pegs: For en herlig opplevelse det må ha vært.
Postet av: Kristiane at August 16, 2007 7:51 EMDu vet vel at du risikerer å få din egen tante på besøk også? Med rød rose og partiprogram? Vær beredt...
Postet av: pia at August 16, 2007 8:34 EMPia: Se, dét hadde vært noe annet! Hun (og hennes partifeller) hadde nok blitt sluppet inn. :)
Postet av: Kristiane at August 17, 2007 5:44 EMRulle: Eg tok imot safta frå Høyre på Fløyens topp. Eg hadde nemleg skikkeleg lyst på saft.
Postet av: M at August 18, 2007 3:09 EMHei! Jeg satt på en restaurant i Polen i sommer, og der hang dette bildet.
Vi tenkte lenge og vel på navnene, og selvom vi fylte opp med masse lokalt øl, kom vi fortsatt ikke på navnet til han med lampeskjermen(?) på hodet.
Litt av et sammentreff å finne dette bilde på din blogg. Vi hadde jo nettopp tatt opp temaet i helgen!
Så hvis du kan hjelpe oss som ikke fulgte med i timen, er det kjempebra!
På forhånd takk, Randi.
Randi: Det er jo Karl Marx! Kall meg gjerne lettmoret, men jeg synes det er veldig morsomt at han har en lampeskjerm på hodet.
Det var et pussig sammentreff, forresten! :)
Postet av: Kristiane at August 19, 2007 8:47 EMFin T-skjorte med tre av historiens mest effektive masse-/folkemordere i god feststemning som motiv. Fjedemann i bakgrunnen klarer jeg ikke å identifisere. Che? Antar at millioner av deres ofre ler godt av tegningen.
Postet av: A. Sakharov at August 21, 2007 8:45 EMA. Sakharov: Det er Che, ja. Et større bilde (og t-skjorten) finnes her:
http://www.threadless.com/product/383/The_Communist_Party
Postet av: Kristiane at August 22, 2007 7:34 EMChe? Hvem er Che? Han med hatten?
Jeg tror sannelig det er sjefen til Che jeg da, han derre ikke helt ukjente Fidel Castro, men det er mulig jeg tar feil... Eller ikke :D
L
for å avslutte saken, her er personene på bildet ("bekreftet" av www.durbon.com/ archivos/2007/01/);
Vladímir Ilich Uliánov (Lenin), Karl Heinrich Marx, Mao Zedong, Iósif Stalin & Fidel Castro.
Lars: Selvsagt er det Fidel. Det var faktisk Fidel jeg mente da jeg skrev Che. Glippen skyldes nok at Che må være et av verdens mest yndede t-skjorte-motiver. :) Takk for oppklaringen.
Postet av: Kristiane at August 28, 2007 6:00 EMJeg pleier også å skrive andre ting enn det jeg tenker på, så det er greit. For denne gang.
;)
Uansett, både Fidel og Che (og også resten av gjengen på bildet) er jo karer som har stått for enorm påvirkning på millioner av mennesker.
Og til Sakharov, så er det vel andre som på den høyre siden av skalaen som har like mange liv på samvittigheten (kanskje da med unntak av Stalin)... :)
Postet av: Lars at August 28, 2007 7:55 EM