Oktober 9, 2007

Ufrivillig retro

En kamerat har lånt meg en gammel opptakskassett. (Hvorfor? Fordi den innholder en veldig bra plate som ikke lenger er mulig å få tak i.) Jeg har derfor funnet frem min gamle gule Sony Sports Walkman fra en kommodeskuff.

Sonyen ble pensjonert i 1999, da jeg fikk en MiniDisc-spiller. (MiniDisc! For et ubrukelig format. Og - naturlig nok - for en døgnflue. Attpåtil en dyr døgnflue. Er det noen som husker hvor komplisert det var å overføre musikk til diskettene, eller? Det fikk den gode gamle vinyl-til-kassett-rutinen til å fremstå som enkel, såvel som lite tidkrevende.) MiniDiscen og jeg var venner i kun kort tid, før MP3-spillerne kom på markedet.

Men den gamle walkmanen! Straks jeg tok den frem kjente jeg at jeg fortsatt er glad i den. Omtrent slik jeg har det med et par gamle yndlingssko, som er håpløst umoderne og slitt. Men jeg husker så godt den overstadige gleden jeg følte da jeg kjøpte dem, og høyt har jeg elsket dem i alle år. De er fortsatt jevnlig i bruk, mens walkmanen har fått hvile i nesten ti år. Inntil i dag.

Jeg konstaterte raskt at musikkavspilleren var alt for stor for lommene mine. (Hva gjorde jeg på 80- og 90-tallet? Hadde jeg større lommer da?) - Vel. Så får jeg bære den i hånden, sa jeg til meg selv. Men den var nesten for stor til det også. Tung og klumpete, og sikkert 50 ganger større enn iPod Shuffelen jeg går med til daglig. Jeg formelig slepte den med meg nedover bakkene og inn på t-banen.

Der stirret folk. Jeg hadde faktisk ikke forutsett at den antikvariske walkmanen ville vekke slik oppsikt. (Dere må bare tro meg på dette. Jeg hadde selvsagt intet imot det, men det var altså ikke kalkulert.) Den yngre garde skjønte antakelig ikke hva det var jeg satt med i fanget. De litt eldre smilte gjenkjennende. Noen syntes sikkert jeg var døll, andre syntes antakelig at jeg var retro og kul. (Og de mest oppegående av dem syntes nok jeg var døll fordi jeg trodde jeg var retro og kul.)

- De trodde sikkert du var en Gerhardsen-ungdom, repliserte min kamerat da jeg fortalte om opplevelsen. Jeg trives godt med spilleren, og ikke minst musikken.

(En ekstrabonus er at omtrent midt på side A har noen kommet borti record-knappen under avspilling. Dette var jo noe som ofte skjedde med opptakskassettene før i tiden. Dermed fikk jeg høre et par minutters opptak av gamle kompiser på fest, i morgenrushet på t-banen, 15 år etter. Det var riktig vakkert.)


Gammel venn.

Postet av: Kristiane at Oktober 9, 2007 10:12 EM
Kommentar

Var det ikke en bærereim/snor til Walkman-ene, slik at man hang dem på seg som en skulderveske? Det var det i hvert fall på min (dog var det en eldre modell enn din ser det ut til).

Postet av: trofast torsk at Oktober 9, 2007 11:40 EM

Det som først og fremst forundrer meg er at du faktisk har en fullt fungerende walkman fra -99 i fungerende stand! Her i huset går slikt rett i skuffen (og deretter i bosset) omtrent i det øyeblikk det er tomt for strøm. Hvis det ikke er mistet, knust eller dyppet i vann før batteriene tar slutt da selvsagt. Utover det er det jo umenneskelig av deg å ikke avsløre hvilken musikk som skjuler seg på kassetten!?

Postet av: svartekatt at Oktober 10, 2007 1:45 FM

Mener bestemt å huske at både Walkman-en og Discman-en førte til store problemer på bærefronten; de var begge for store til å passe ned i en normal lomme. Løsningen ble da å ha dem i veska, hvilket førte til at det primære kvaliteteskriteriet for en veske ikke var om den var fin eller ellers praktisk, men om den var slik kontruert at musikkavspilleren kunne plasseres slik at ledningen til øreproppene faktisk nådde frem til ørene.

Postet av: Lill at Oktober 10, 2007 7:14 FM

Jeg ønsket meg en slik. Dypt og inderlig. Istedet fikk jeg er sort, kjip en.

Postet av: Anette at Oktober 10, 2007 8:06 FM

Jeg synes å huske at min walkman hadde en slags "klipe" slik at man kunne feste den i beltet.

Postet av: Anne-Lise at Oktober 10, 2007 8:47 FM

Oi, oi, oi... Så retro. Og minnene strømmer på. Og nå husker jeg også hvorfor jeg altid gikk med belte i mine yngere dager. Jeg måtte jo ha et sted å feste walkmanen:)

Postet av: Icerose at Oktober 10, 2007 10:22 FM

Torsk: Når du sier det tror jeg kanskje at det fulgte med en slik nylon-bærerem. Men den brukte jeg aldri. Og, Anne-Lise, min første sportswalkman hadde en slik klype (eller "klipe", som du kaller det - det må være en dialektting :)). Mens neste generasjon, som er den jeg gikk rundt med i går, hadde en greie med en liten skrue, som ikke fungerte i det hele tatt. Det er - sørgelig nok - ikke alltid slik at verden går fremover.

Lill: Jepp. For det finnes knapt noe mer irriterende enn å få øreproppene revet ut midt i en yndlingslåt. (Dette er en av topp ti-raserikatalysatorer.) Men jeg tror at jeg også ofte brukte militærbukser med store sidelommer, der walkmanen fikk plass. (Slike bukser går jeg forresten ofte med i dag også, så kanskje løsningen ligger her.)

Svartekatt: Jeg har en dyp motstand mot å kaste ting som fortsatt fungerer. I hvert fall pene ting som fortsatt fungerer. Så selvfølgelig har jeg fremdeles sportswalkmanen. Og dessuten en Philips Roller kassettspiller som jeg elsker enda høyere enn sportswalkmanen. En slik:

http://www.radio-antik.de/DSC07082.JPG

... bare i gul.

Når jeg ikke nevnte hva slags musikk, er det fordi jeg stadig får pepper når jeg skriver for mye om musikk og film her. Og det hylekoret har du vært med i (i hvert fall når det gjelder film). Men siden du nå insisterer: Artisten heter Magnus Johansson, og platen "12 saker som jag lovat att göra". Jeg får ikke tak i den noe sted, og er nesten litt desperat. Ikke et vondt ord om kassetten med festopptaket, men det er veldig dårlig lyd [1]. Og den er jo dessuten ikke min.

Anette: Jeg føler med deg. Jeg husker en gang jeg skulle få ny sykkel. En med tre gir(!). Jeg hadde sett meg ut en metallic-blå DBS, og følte at den var innen rekkevidde. Men så, rett før innkjøpet skulle skje, fikk opphavet nyss om et sykkelmerke som het "Trygg". Dette var sykler satt sammen av DBS-deler, så sykkelen var helt lik, men merket veldig feil. Attpåtil hadde de en logo med en orange gorilla(!!), som var noe av det styggeste jeg hadde sett. Sykkelen - en slags blå/hvite-varer-utgave av DBS - var selvsagt mye billigere, og til min fortvilelse var det den som ble innkjøpt og ikke den metallic-blå. Jeg slet med den i årevis, og hatet den som pesten. Når vi hadde sykkeldag på skolen, og skulle sykle mellom kjegler og over planker, gjorde jeg det bestandig skikkelig dårlig, og jeg tenkte alltid i mitt stille sinn at jeg hadde gjort det mye bedre med den metallic-blå.

[1] Ikke at jeg bryr meg om dét.

Postet av: Kristiane at Oktober 10, 2007 10:41 FM

Uff, nå kom jeg på at jeg i sin tid ble frasjålet min søsters Sony Sports Walkman i Thailand i 1996 (til overmål fordi jeg var så dum å LÅNE den bort til fyren i nabo-bungalowen, som selvfølgelig forsvant uten å levere den tilbake). For å gjøre opp for meg kjøpte jeg er minidisc-spiller til henne året etter (jeg er ganske sikker på at det ikke var en discman), ganske så avantgarde da i 1997. I ettertid fremstår det ikke akkurat som et krembytte. Håper hun har glemt det.

Postet av: marken at Oktober 10, 2007 11:43 FM

Gerhardsen-ungdom? La oss nå ikke bli alt for retro her, Kristiane. På Gerhardsens tid hadde man ikke walkman, nemlig. Da sang man sjøl og var fornøyd med det.

Postet av: Rulle Kebab at Oktober 10, 2007 11:43 FM

Rulle K.: Oddvar Nordli-ungdom, da.

Postet av: Kristiane at Oktober 10, 2007 1:15 EM

Odvar Nordli-ungdom? Nja, til en viss grad. Walkman ble introdusert første gang i Japan i 1979 og Odvar Nordli var statsminister fram til 1981. Walkmanen ble vel introdusert i Norge omtrent samtidig med at Nordli overlot roret til Gro Harlem Bruntland, så jeg tror nok det er bedre at vi snakker om Gro-ungdom her. Men dagens ungdom (her uttaler jeg 'ungdom' med 'u' som i 'tull') vet vel snart ikke hvem Gro er heller.

Postet av: Rulle Kebab at Oktober 10, 2007 2:39 EM

Jada jada, Rulle K. Jeg syntes bare ikke det var noen schwung over "Gro-ungdommen". Det er jo oss, og ikke så veldig lenge siden heller. (Er det vel...?) Så det kan vi le av om en 20 års tid.

Postet av: Kristiane at Oktober 10, 2007 2:58 EM

Dér er vi enige! Det er slett ikke lenge siden! Vi er jo purunge og det er ikke oss det er noe galt med; det er alle småungene som ble født på 80-tallet som er FOR unge. Nemlig! Takk for meg!

Postet av: Rulle Kebab at Oktober 10, 2007 3:07 EM

Rulle K.: Det verste er at jeg nesten begynner å forsone meg med at ungene født på 80-tallet nå er voksne, og ferdig utdannet lege/advokat/___ (

Postet av: Kristiane at Oktober 10, 2007 3:15 EM

Vet ikke om jeg burde si noe her, lizzom, men jeg er født i det *kremt* vakre året 1980 og jeg har masse gjeld, azza. Ja, jeg har det. Og da er man voksen, sier pappa. (Mens han stikker til meg en sølvpeng.)

Postet av: Elisa - tjuesjuogethalvt at Oktober 10, 2007 9:52 EM

Elisa: Heldig for meg at jeg (nesten) reddet meg inn med den siste kommentaren der. Du har dessuten masse kred etter dine morsomme kommentarer her, og kan selvsagt åpne din munn når som helst. :)

De som er født på 90-tallet, derimot... (Jeg føler meg trygg på at jeg ikke har lesere fra 17 år og nedover. :))

Postet av: Kristiane at Oktober 10, 2007 10:09 EM

Bloggen din er så stas! Jeg aner ikke hva du synes denne er verdt, men uansett:

http://www.tradera.com/CD_med_Magnus_Johansson_12_saker_som_jag_lovat_gora-auktion-49463857

Postet av: Jon at Oktober 10, 2007 10:40 EM

Hehe, jeg har ikke så lett for å ta meg nær av ting. Uansett er jeg "stor" nok til å kose meg stort med bloggen din. :D

Postet av: Elisa at Oktober 10, 2007 10:43 EM

(Beklager å spamme loggen din, men jeg var teit og så ikke at selgeren bare selger innen Sverige. Men det er jo godt mulig han er til å snakke til. Hvis LP er en mulighet fant jeg forøvrig denne: http://www.tradera.com/MAGNUS_JOHANSSON_12_SAKER_SOM_JAG_HAR_LOVAT_ATT_GORA_LP_1992-auktion-49314910 )

Postet av: Jon at Oktober 10, 2007 10:43 EM

Takk for det, Jon! Er det bare jeg som synes dette med nettauksjoner virker vanskelig?

Postet av: Kristiane at Oktober 11, 2007 9:55 FM

Den plata er fiiiin.
Jeg har den på mp3 dersom du vil ha.
Kan sikkert sende den på mail dersom mailboksen din har plass til "stor" post.

Postet av: Cecilium at Oktober 11, 2007 10:51 FM

Cecilium: Jeg fikk faktisk lastet ned ned nesten 50 Magnus Johansson-låter i går! Blant annet alle sangene som er på "12 saker...", bortsett fra "Budbäraren". Jeg var fra meg av glede, helt til jeg oppdaget at opptaket er veldig dårlig. Jeg kan leve med dårlig lyd, men små hopp og hakk i platen gjør meg fryktelig anspent.

Om du sender meg MP3ene i mail kommer jeg til å gullforgylle deg!

Postet av: Kristiane at Oktober 11, 2007 11:47 FM

- vakke den kuul - har akkruat fått en haug med bøker OG kasetter fra noen som skulle flytte - vi har tydeligvis alt for stor garasje da vi sier ja takk til alt dette, OG derfor har jeg også ikke tenkt å kaste det gamle sterio anlegget - for å ha mulighet til å høre på dette - og HJEMME, fy hvor mye rart jeg har på kasett hjemme!!!

Postet av: Josefin at Oktober 11, 2007 2:00 EM

Her er så underlig... MEN! du har en leser på 17 år, vettu.

Postet av: Klara kambrium at Oktober 11, 2007 2:12 EM

Her er så underlig... MEN! du har en leser på 17 år, vettu.

Postet av: Klara kambrium at Oktober 11, 2007 2:18 EM

Nå er den sendt -- og forhåpentligvis kommet fram til den org-adressa di.

Gullforgylling synes jeg høres litt farlig ut, hehe, men tanken var til å bli glad av.
:o)

Postet av: Cecilium at Oktober 11, 2007 2:40 EM

Tusen, tusen takk, Cecilium! Jeg gleder meg til å komme hjem i kveld. Jeg skal ikke gullforgylle deg - det er tross alt drastisk - men jeg er deg evig takknemlig. :)

Postet av: Kristiane at Oktober 11, 2007 3:25 EM

Men ingen av dere savner "sportman"-en deres så mye som det denne karen tydeligvis gjorde:

http://www.flickr.com/photos/tigert/200305906/

(... og her skylder jeg en eller annen medblogger en link, men jeg husker ikke hvem ...)

Og:

Hei, Kristiane.

Jeg har lest bloggen din i mange år. Du er en stor bloggheltinne (derfor prestasjonsangsten for å kommentere)! :))

Beste hilsen,

Undre

Postet av: Undre at Oktober 11, 2007 5:44 EM

Uff
- og jeg som har følt meg så snill i hele dag!
Jeg har nå fått et par feilmeldinger når jeg har forsøkt å sende deg filene.
" (reason: 552 Error: message too large)"

Dersom du fortsatt vil ha filene, kan du legge meg til på msn på den mailadressen jeg har signert med på denne kommentaren. Der vet jeg at man får lov til å sende cd'er og slikt.
- så får jeg iallfall sendt de avgårde.

Dumme mailen.

-C-

Postet av: Cecilium at Oktober 11, 2007 8:57 EM

Undre: Haha! Kanskje jeg skulle bygge om den gamle sprotswalkmanen min? Hvis jeg bruker den lille iShuffelen som innmat får jeg jo masse ledig plass, sånn at walkmanen _i seg selv_ kan fungere som en veske. :)

Tusen takk for pene ord! Bloggheltinne, intet mindre. Den skal jeg leve lenge på. :)

(Kommentaren din gikk forresten i spamfilteret, sikkert på grunn av lenken. Jeg så den ikke - og fikk følgelig ikke godkjent den - før nå.)

Cecilium: Overføringen gikk fint! Filene er nå lykkeligvis i min varetekt, og er allerede distribuert videre til andre som vet å verdsette det. Hurra! :)

Postet av: Kristiane at Oktober 12, 2007 9:27 EM

Godt å høre at de omsider kom fram.
- så får du kose deg med slidegitaren så mye du bare makter ;o)
-C-

Postet av: Cecilium at Oktober 14, 2007 2:45 FM

To minutter med opptak fra en gammel fest høres veldig skummelt ut, synes jeg. Håper det var fra en fest du var på?

Postet av: pegs at Oktober 14, 2007 4:53 EM

Det var jeg dessverre ikke, Pegs. Men din bror er høyrøstet tilstede, og jeg mener også å dra kjensel på Ivars stemme.

Postet av: Kristiane at Oktober 14, 2007 7:19 EM

Litt treg i avtrekket, men det må sies. Var nok rå for sin tid Rolleren. Ble brått dradd tilbake til midten på 80-tallet da alle med respekt for seg selv dro med seg en slik (eller tilsvarende) hvor man enn skulle. Selv popanlegget i Opel Commodoren måtte vike for kompisens "ghettoblaster". Og det var et steikjande godt popanlegg - Pioneer & greier med 6 høyttalere!

Hva angår hylekor og altdetder. Joda, jeg er fast medlem i koret når det gjelder film. Det er kjedelig. Musikk derimot - det er gøy. Litt småskummelt i grunnen at du i frykt for pepper velger å smyge deg forbi problemstillingen ved å si A og ikke B. Heldigvis tok du deg inn igjen og oppgav både artist og album og det førte jo mye godt med seg det etter kommentarfeltet å dømme. Gratulerer med nok en bøtte gigabyte i samlingen!

Postet av: svartekatt at Oktober 15, 2007 2:33 FM
Post kommentar









Husk meg?





Gjenta sikkerhetskode (bruk eventuelt nøkkelordet):