Å kjære vene da! Jeg hørte akkurat Ole Paus synge De Lillos' Kokken Tor på radioen. Nå har denne låten aldri vært en favoritt hos meg, snarere tvert imot. Den er en dårlig kopi av Den feite mannen, og er for meg selve symbolet på da det begynte å gå nedoverbakke med De Lillos. (Eller, rettere sagt, da bermen begynte å like dem, og det ble umulig å gå på konsert med bandet.)
Men Paus' versjon er så skrekkelig, så sløy og tam, og på alle måter grusom at den får originalen til å fremstå som yndlings. Sangen gikk meg umiddelbart grenseløst på nervene, og jeg måtte straks rydde plass på topp ti (der den figurerer i øverste halvdel av listen).
Og jeg hadde faktisk et åpent sinn i forhold til Paus' nye plate. (Nå ja, nokså åpent). For det første har jeg intet imot Ole Paus. (Eller, i hvert fall ikke mye.) For det andre hevder en person jeg musikalsk stoler fullt og helt på at Paus slapp fra fremføringen av DumDums Splitter pine på Grosvold med æren i behold. (Selv om jeg egentlig har nektet å tro det.)
Videre ble jeg særdeles velvillig innstilt da jeg leste anmeldelsen av Paus' nye plate i Aftenposten. På platen synger han opptil flere av mine favorittsanger. Som Vandringsvise, Jeg hadde tenkt (som egentlig er et dikt av Rudolf Nilsen!), og Ellinors vise. (Låtutvalget vitner i det minste om god smak.)
Nå er jeg redd denne utgivelsen vil gi meg et (i beste fall) anstrengt forhold til mannen. Det lureste vil antakelig være å unngå og høre resten av platen. Jeg har fortsatt små halmdukker av Herborg Kråkevik liggende, etter at jeg kom i skade for å høre Kråkeviks Songbok. Der gjør hun trolske, ultrakjipe kråkevikversjoner av yndlingssanger som Om kvelden, Danse mi vise, Blåmann og Til ungdommen. (Skjønt Kråkevik mislikte jeg sterkt i utgangspunktet.)
Postet av: Kristiane at November 13, 2007 7:17 EMSkriver under på dine betraktinger omkring denne forfalne kokken Tor.
Men at den aldrende herr Paus kom fra Splitter Pine med æren i behold, det må i beste fall være en slags overbærende sympati med en ellers interessant og dyktig fyr. Jeg satt vantro og vred meg i stolen og nekter å være med på noe bifall selv om jeg ikke påberoper meg noen som helst ekspertise.
I den fire år gamle bloggpostingen om De Lillos som du linker til skriver jeg i kommentarfeltet at jeg ikke har vært på De Lillos-konsert siden 1994. Dette har nå endret seg, og jeg koste meg faktisk, om en på en litt annen måte enn elleve år før. :) -> http://tinyurl.com/35ym6k
Postet av: Elf at November 13, 2007 9:56 EMPaus-versjonen av "Splitter pine" var intet mindre enn grusom og - ja, nettopp - pinlig. Å se Paus, Grosvold og Kråkevik i samme program, ble nesten for mye for meg. (Det var reprisen, bare så det er sagt.)
"Kokken Tor" er et av de Lillos' verste øyeblikk (skjønt de siste platene har jeg ikke hørt).
Postet av: Elin at November 13, 2007 11:37 EMElin: Var Kråkevik på Grosvold på fredag?! Da jeg nevnte henne i innlegget var det fordi jeg kom på den redselsfulle songboka hennes i forbindelse med Paus' nye plate. Jeg så altså ikke programmet.
Postet av: Kristiane at November 14, 2007 12:01 FMNesten spooky! Hun var på Grosvold: http://www.nrk.no/programmer/tv/grosvold/1.3996433
Postet av: Elin at November 14, 2007 11:08 FMJeg har litt sans for Paus, men at han har med "Vi skal leve for hverandre" på på denne cd'en skal han få svi for. Han må passe seg litt, det kan bli for mye av banal inderlighet også.
Postet av: Klara kyniker at November 14, 2007 2:24 EMEg høyrte også kokken tor med Ole Paus på radioen, og blei heilt frå meg av irritasjon. Noko så seigt og teit! Eg høyrte også "la oss leve for hverandre" tidlegare same dag, og sjølv om dette ikkje var like irriterande som "kokken tor", så var det med på å forsterke inntrykket om at det er ein dårleg idé å synge fleire enn ein song med rusten stemme. Og Ole Paus har sunge ein slik rusten song for lengst. Dessutan hadde han ikkje like rusten stemme då han song "hei Gud" på ein eldgammal Dagbladkassett, eg veddar fem kroner på at stemma han briskar seg med notildags er tilgjort. Tilgjort! Arrgh!
Postet av: Nebbhøna at November 14, 2007 6:18 EMHvorfor i all verden oppsøker du bevisst disse låtene du nevner? Jeg hører sjelden på andre radiokanaler enn svensk P3 og Radio Tango, og kan med hånden på flere vitale organer (om enn ikke samtidig) si at det er den letteste sak i verden å unngå all denne irritasjonen. Jeg føler at jeg heretter er nødt til å velge å tro at du er en musikkselvplager. Dessuten, ekte musikere (slik det ble sagt i SVT2's ypperlige parodi på Winnerbeck forrige fredag) "vi sjunger inte, vi formedlar en känsla".
Postet av: pegs at November 15, 2007 11:16 FMPegs da. Du vet vel at jeg liker å holde meg orientert. Dessuten burde det være blødende åpenbart at jeg setter pris på å få anledning til å hisse meg opp over kjip musikk (og annet). Om du ikke hører på noe annet enn svensk P3 og Radio Tango vil jeg påstå du også går glipp av mye bra (og da tenker jeg ikke bare på Morgenposten onsdag på RadiOrakel :)). Paus-låten hørte jeg f eks på Radioselskapet på P2, som jeg liker veldig godt.
Den Lasse-parodien skulle jeg gjerne ha sett! Du vet at vi var på konsert med mannen sist torsdag? Utrolig bra.
Nebbhøna: Paus er ikke videre rusten på Dagbladkassetten jeg har heller. Den med "I en sofa fra IKEA". Så rusten dyrker han nok fram, men sløy har han alltid vært.
Postet av: Kristiane at November 15, 2007 12:33 EMJeg kom også i skade for å høre den de lillos-coveren til Paus på radio, av alle kanaler på P3. Den var så til de grader kjip at jeg faktisk trudde det var en parodi helt til jeg leste dette.
Postet av: sungame at November 16, 2007 3:28 EMOm Paus er tilgjort i sin rustenhet i stemmen nå til dags kan vel neppe vi avgjøre, men jeg heller mot teorien om at rikelig skylling av stemmebåndene med rødvinsbørsten over en "mannsalder" (en mann i skyttergravene i Somme i 1915 kanskje?)kan gjøre noe med vokalregisteret.
Uansett, det var meg som syntes versjonen av "splitter pine" var pausibel (se, jeg er aldri flau over å innrømme noe som helst ovenfor hipsteradelen!). Det jeg fant ok med versjonen var at han hadde valgt å tone låten helt ned, ikke prøve å lage en rocker av den men heller benytte seg av sitt (begrensede) særegne vokal-uttrykk for å gjøre låten til "sin", feks i refrenget hveser/hoster han ut "slitter pine" istedet for å prøve å rope høyt, slik Per Øyvind Houmb gjør i originalen. Artig, for faen :-)
Jan Thomas: Kaller du kommentatorene i denne bloggen for hipsteradel?! (Ja, for jeg regner med at det ikke er meg du karakteriserer på så sjofelt vis.) :)
Innrømmelsen din stiller deg dessuten ikke bare i slett lys -> "(...) hevder en person jeg musikalsk stoler fullt og helt på (...)". (Det må da være verdt noe.)
At noe er musikalsk "artig" betyr ikke nødvendigvis at det er bra. Snarere tvert imot. Penthouse Playboys' easy listening-versjoner er også "artige" (eller, de var det i hvert fall da de de kom på nittitallet), men like fullt noe av det kjipeste og mest enerverende i norsk musikkhistorie.
Postet av: Kristiane at November 19, 2007 3:04 EMSå jeg skal høre på ymse radiokanaler kun for å gjøre meg opp en mening om musikk jeg slettes ikke liker? Det finnes grenser, selv for min trang til å kverulere og diskutere, Kristiane. Men når det er sagt, Ole Pause er kul uansett hva han finner på!
Postet av: pegs at November 19, 2007 8:56 EM