Desember 17, 2007
I 
vareopptelling
Mine kolleger hadde grudd seg i ukevis. Jeg, som ikke hadde vært med på det før, og følgelig ikke ante hva det innebar, tenkte i mitt stille sinn: - Hvor ille kan det egentlig være? Pussig nok, da jeg mildt sagt ikke har et godt lag med tall (eller telling), og dessuten har traumatiske minner knyttet til vareopptellinger.
Eller nærmere bestemt til én spesiell vareopptelling, som fant sted på Skonnord i Ski i romjulen midt på 1980-tallet. Jeg hadde fått penger til jul, og skulle kjøpe min aller første Levis 501. Dette var utrolig stort for meg. Endelig skulle jeg også få en levisbukse. Men så fant jeg butikken stengt på grunn av vareopptelling. Jeg husker jeg gråt av skuffelse på veien hjem. (Ja, faktisk.)
Dagen i dag startet med at jeg ble positivt overrasket over at vi hadde sånne blippere. Det måtte telles, selvsagt men det var bare å skanne strekkoden, og så skrive inn riktig antall. Enter, enter. Jeg hadde sett for meg at vi måtte gå rundt med blokk og penn og notere boktitler, og lettelsen var stor. Jeg er (faktisk) glad i rutinearbeid, spesielt pirkete rutinearbeid som krever nøyaktighet og (en slags) åndsnærværelse. Så jeg koste meg med bokhylle etter bokhylle (jeg var heldig, og slapp å ha noe med kulepennene å gjøre).
Selvfølgelig ble jeg litt sliten. Også fysisk; en del av bøkene - spesielt til sykepleier- og ingeniørutdanningen - er utrolig tunge og uhåndterlige. Det er dessuten merkverdig hvor lett det er å skade seg på bøker. Særlig fagbøker, som ofte har utrolig skarpe kanter. Ikke sjelden skjærer man seg til blods, eller klemmer fingrene så man får tårer i øynene.
Etter å ha utført dette monotone arbeidet en stund, ble jeg svært lattermild. Midtveis i sykepleierhyllen fant jeg boken Sår. En bok jeg er livredd. Hver gang vi får inn nye eksemplarer, og jeg skal registrere dem inn i systemet, sier jeg til meg selv: - Ikke åpne den. For Guds skyld, ikke åpne den. Boken er nemlig rikt illustrert. Selvsagt klarer jeg ikke å dy meg, men blar opp på en tilfeldig valgt side. Hvorpå jeg holder på å besvime. Hver gang. Tanken på dette var nok til at jeg satt og ristet av latter for meg selv. Like etterpå kom jeg til boken Åpne samtaler. Fordi jeg fortsatt ikke var helt ferdig med å tenke på boken Sår, leste jeg tittelen som Åpne sår. - Hva er dette for en vanvittig oppfølger, rakk jeg å tenke, før hjernen koblet seg inn igjen.
Det ble en lang dag, men da jeg var ferdig følte jeg sjeldent sterkt at jeg hadde gjort et skikkelig dagsverk. Og jeg kjenner at jeg allerede er i ferd med å bli støl, hvilket ganske sikkert skyldes en kombinasjon av tunge løft, uvante bevegelser, og balansekunster i vinduskarmen for å få telt og registrert utstillingsvarene.
Postet av: Kristiane at Desember 17, 2007 11:47 EMDet aller kjedeligste er BIC-penner, løse ark og bly til trykkblyanter. Men ellers er varetellingen der i gården ganske hyggelig. Og en sjelden gang iblant er det ganske ok å være _fysisk_ sliten etter jobb også.
Postet av: Lill at Desember 18, 2007 12:36 FMBly! Og trykkblyantene man setter blyet inni. Dette er traurige saker. En kamerat fortalte forresten at vareopptelling i dagligvarebutikk er fæle greier. Og jeg kan godt tenke meg at bokhandel er en berusende lykkeopplevelse i forhold. Det verste som kunne skje meg på vareopptellingsfronten, måtte være å bli satt til å telle beholdningen på Clas Ohlsson eller Biltema. Grøss.
Å være fysisk sliten etter jobb liker jeg kjempegodt! Se opp for innlegget "I heart semesterstart" på nyåret...
Postet av: Kristiane at Desember 18, 2007 9:55 FMVareopptelling er visst et nødvendig onde. Den tiden jeg drev matvaresjappe måtte vi gjennom det alt for ofte syntes jeg. Så for å spare på utgiftene ba jeg om hjelp av familie og venner. Eneste ulempen med det var at brodern stod mest på lageret og drakk øl fra kassene i smug... men jeg tror ikke hans telling alene gjorde for stor ugreie i regnskapet (håper jeg)
Postet av: J.Thomas at Desember 18, 2007 10:35 FMHar telt mye på bokhandel, men har aldri fått telle bøker. Klinkekuler og gratulasjonskort, derimot ... Og løse gaveark. Motbydelig.
Postet av: Ingunn at Desember 18, 2007 10:38 FMJeg har også vært med på mange vareopptellinger på bokhandel! På videregående jobbet jeg på Notabene på senteret hvor jeg kommer fra. *Grøss* Det eneste man kunne glede seg til var kokebøker på tilbud. Så begynte jeg på Norli, og der hadde vi en gang et stativ med små, små glitrende bokstaver til å tre inn på armbånd. Det stativet var alles skrekk den dagen! Jeg syns kort var stusslig å telle (enkelte hadde jo tre strekkoder! Hvilken skulle man scanne, liksom?) Også dukket det fra tid til annen opp et eller annet uidentifiserbart kontorobjekt, gjerne et par dokumentmapper i fake skinn uten noen som helst identifikasjon. Men hei, det vanket jo gjerne Peppes pizza i løpet av dagen!
Postet av: Guro at Desember 18, 2007 11:09 FMEn mer naturlig oppfølger ville kanskje vært "Sår på sjelen", altså for psykologistudiet elns.
Postet av: trofast torsk at Desember 18, 2007 1:16 EMTraumer! Minnes med gru en romjulsdag jeg hadde blippet halve dagen, og da blipper'n skulle tømmes en eller annen IDIOT å slette alle data. yey! VI snakker mange timer med bly, viskelær,kort,hundrevis enkeltark med kartong i all verdens farger barberblader, enkle plastlommer og penner uten strekkode! Vi var alle skjønt enige om at det var en deilig dag på jobb ;-D
Postet av: Kjersti at Desember 18, 2007 5:17 EMÅh nå savnet jeg et øyeblikk den gamle bokhandeljobben min. En fantastisk tid... For øvrig setter jeg den ihuga positive innstillingen til varetelling på konto for gode dager generelt jf forrige post! ;)
Postet av: alliene at Desember 18, 2007 8:34 EMAv en eller annen grunn minnet dette meg om den sommeren jeg brukte på å reorganisere målebrevsarkivet til Skedsmo kommune. Jeg liker også sånt arbeid - kan bli veldig sliten og sur etter noen timer, men det føles på et vis så effektivt (selv om i det i mitt tilfelle nok må sies å ha vært intet mindre enn meningsløst).
Håper dere fortsatt svever på en sky der på andre siden av dalen!
Postet av: Elin at Desember 19, 2007 11:23 FMAh, bokhandel. Varetelling. En meget blandet opplevelse, som jeg likevel ser tilbake på med en viss fryd. det er noe med dugnadsånden i det som er fint. Første året jeg var med på det var jeg av de ovenfor nevnte uheldige som ble satt i papirrekvisitaavdelingen. Neste år sørget jeg tidlig for å ta hånd om en av bokavdelingene. Bokhandel er likevl finest FØR jul!
Postet av: Handbag at Desember 19, 2007 1:49 EMKjersti: Jeg minnes med gru hvor tungt det var å måtte skrive på nytt en sammenfatning som hadde gått tapt. Jeg blir fortsatt dårlig når jeg tenker på den gangen jeg mistet en dobbeltside fra Computerworld som jeg hadde brukt en hel formiddag på.
Så hvordan episoden under vareopptellingen må ha fortonet seg - ikke minst om du måtte blippe alt på nytt - tør jeg nesten ikke tenke på en gang. :)
Postet av: Kristiane at Desember 20, 2007 1:46 EMdet er jo jul nå snart - det går fryktelig treikt, men jeg prøver å bli ferdig med litt husvask før jul jeg - fra og med i morgen har vi folk her - og det fram til 1 januar!!!!
SÅ jeg vil bare huske å ønske deg og dine en riktig fin Jul - vet at denne er litt spennende og bare tanken på hvordan neste kommer til å bli...2008 kan bre bli et helt uttrolig flott år for dere 2 - som blir 3, snart!!!
Dette er julekortet vårt i år!
http://gallery.scrapscandistyle.com/showphoto.php?photo=16749&ppuser=41
Kristiane: du er hjertelig velkommen til neste varetelling! Du skal få telle så mye du vil!!
Postet av: Marit at Januar 11, 2008 9:08 EM