Da jeg hørte at Sex And The City skulle bli spillefilm, ble jeg fra meg av glede. Ikke fordi jeg egentlig synes det er noen god idé å gjøre TV-serie til film. (Snarere tvert imot.)
Men bortsett fra da jeg hadde sett hele serien på DVD tre ganger i løpet av kort tid, med obligatoriske ekstravisninger av highlights, i tillegg til de løse episodene man uvegerlig eksponeres for siden sesongene tilsynelatende ruller og går i en evigvarende, daglig reprise (jeg har det slik med SATC at hvis jeg først har festet blikket på skjermen, klarer jeg ikke å rive meg løs før det er slutt) - bortsett fra akkurat i den perioden, blir jeg aldri lei av serien og dens karakterer. For ikke snakke om å studere gatebildene fra New York, og Carries antrekk.
Eller kanskje skyldes det at jeg ser slik frem til filmen den menneskelige trangen til å ville vite hvordan det går videre, etter den lykkelige slutten. Dette til tross for at fornuften hele tiden har hvisket meg at en så perfekt avslutning bør bli stående for evig og alltid, og slett ikke tukles med. Og at filmen garantert vil bli en skuffelse.
Likevel har jeg gledet meg til filmen siden første gang jeg leste om den for flere år siden. Jeg har glemt den litt innimellom, for så å kjenne forventningen stige i meg når avisene har lekket bilder fra innspillingen.
Jeg har dog bekymret meg bittelitt for at jeg sikkert må se den i ensom majestet. Kinovegringen min, som allerede da var vokst seg sterk, nådde nye høyder etter at jeg motvillig ble trukket med på Ringenes Herre-filmene tidlig på 2000-tallet.
Det finnes riktignok personer som kan få meg til å sette mine ben i en kinosal. Men disse er alle av hankjønn, og vil garantert på det sterkeste motsette seg å se denne filmen. (Jeg orker ikke å tenke på hva jeg ville bli nødt til å lide meg gjennom dersom et tofilms-kompromiss i det i det hele tatt skulle være mulig å inngå.) Det er ikke så farlig heller. Jeg kan godt gå alene på kino.
Men nå som premieren nærmer seg, kjenner jeg at jeg begynner å bli fryktelig nervøs. Jeg blir helt uvel av å tenke på at det kan gå i ball for Carrie og Mr. Big [1] igjen. Igjen igjen. Serien endte jo godt til slutt, så hvorfor friste skjebnen ved å la dem utfolde seg på det store lerretet? Et drama av noe slag må jo filmen nødvendigvis fylles med, og jeg frykter det verste.
La sovende hunder ligge, er ett av mine favorittutrykk. Og det hadde kanskje vært best om det ikke ble noen film av SATC. Når den først lages, kan jeg jo ikke la være å se den heller. Men det burde jeg nok, for jeg orker ikke at det det skal bli slutt mellom Carrie og Mr. Big, som passer så godt sammen.
Etter å ha gått litt i meg selv, har jeg kommet frem til at denne (litt overdrevne, jeg innser det) engstelsen antakelig noe jeg pådro meg da jeg leste Tatt av vinden som romantisk og overømfintlig 15-åring. Jeg ble dypt sjokkert over slutten, og straks jeg hadde grått ferdig begynte jeg å lese boken på nytt. I et fåfengt håp om at det skulle ende godt neste gang.
Sist denne uroen for manglende happy ending ga seg utslag, var da jeg skulle se siste episode av Krøniken. (Skjønt den gang gjaldt det at Palle og Ida skulle bli sammen, omsider.) Og før det, i Nikolaj og Julie.
[1] Jeg lurer forresten på om man ikke må belage seg på at Mr. Big heter John i filmen. Det skal heller ikke bli lett.
For ikke å snakke om da man satt og så Titanic og hele tiden tenkte "Det kan jo hende det går bra!".
Det gjorde ikke det, gitt.
Postet av: Stine at Mars 5, 2008 9:28 FMMarkedsraten for mannlig følge til filmversjonen av "Sex and The City" ligger for tiden på kvinnelig følge til "Rambo IV", DVD-kosekveld med "Highlander I&II&III" og ett stk ny drill eller tilsvarende*.
* gjelder parforhold, andre, mer lugubre rater gjelder for kinodating
Postet av: Kevin at Mars 5, 2008 11:56 FMKristiane: må jeg utbe en forklaring på hvorfor det bare er hankjønnspersoner som kan få deg til å sette dine ben i en kinosal?
Kevin: Jeg har gitt mannen min en elektrisk drill i gave (dvs. han fikk gavekort så han kunne få fornøyelsen av å gå i drillbutikken og veie de ulike drillene i hånda og vurdere features opp mot hverandre og plukke ut drømmedrillen selv). Betyr det at jeg har en SATC-kinodate til gode hos ham?
Postet av: marken at Mars 5, 2008 2:02 EMMarken: En drill er ikke nok, det må også betales i kjedsomhet så sterk av den grenser til ubehag, derfor Rambo IV e.l. Eller man kan bare gå alene på kino.
Postet av: Kevin at Mars 5, 2008 3:22 EMMarken: Det er nok mer tilfeldig enn et prinsipp, gitt. Når mine ledsagere på de ytterst sjeldne kinoturene jeg foretar har vært av hankjønn de siste årene, er det fordi ingen av hunkjønn har beilet til meg på kinofronten. Jeg pleier tross alt ikke si nei om jeg blir spurt om jeg vil gå på kino. (Men jeg kan nok være tilbøylig til å komme med utflukter.)
Om du er hypp på å se SATC - The Movie blir jeg gjerne med! (Men det er du vel ikke.)
Postet av: Kristiane at Mars 5, 2008 5:31 EMKristiane: Si ikke det. Men da må du love å spise opp alt kinogodtet i løpet av reklamen/forfilmen. Der er jeg streng.
Postet av: marken at Mars 5, 2008 6:09 EMStine: Hvordan kan man se filmen "Titanic" og tro at det kommer til å gå bra? Vi får jo vite helt i begynnelsen at fyren kommer til å dø i forliset. Hun overlevende, som i mellomtiden har blitt en gammel dame, sier det klart og tydelig.
New York er forresten en by jeg gjerne skulle besøkt. Det virker som om du har vært der ofte, Kristiane, basert på din blogg. Selv har jeg kviet meg for den lange flyreisen.
Postet av: Et aktuarliv at Mars 5, 2008 8:52 EMAktuaren: Slik jeg forstår Stine, snakker hun om det irrasjonelle håpet man nærer til siste slutt. Selv om det er stikk i strid med all fornuft. Jeg skjønner godt hva hun mener. Selv da jeg så filmen for annen gang, satt jeg og håpet at skipet skulle gå klar av isfjellet. Men dette er muligens en tankegang en aktuar ikke kan forstå. :)
Jeg har bare vært i NY to ganger, men har vel mjæret så mye om det i bloggen at det virker som jeg besøker byen ofte. Du burde reise dit! Det er vel verdt den lange flyturen (og jeg er ikke glad i å fly).
Postet av: Kristiane at Mars 5, 2008 10:50 EMhttp://www.youtube.com/watch?v=Jo0Hkaft7Nc
http://www.youtube.com/watch?v=y6U8o9Ed0VI
jeg satt og så på disse i går jeg - men da trodde jeg premieren var satt til den 25 juni og siden jeg kommer den 27 - så har jeg fått svigerinna mi til å vente på meg - DU kanksje vi skulle organisere en ´alle jenter som vil se filmen, men ikke gå alene date´ - men nå ble jeg litt redd da - for hvem venter på meg i 20 dager for å se på den filmen???????
Postet av: Josefin at Mars 5, 2008 11:42 EMDet er AKKURAT det jeg mener. Det helt irrasjonelle håpet, man ser klokkene på skipet nærme seg det tidspunktet man vet at det går galt, og allikevel sitter man og tenker at kanskje denne gangen?. Jeg er fullstendig klar over at det er idiotisk, men jeg gjør det hele tida.
Postet av: Stine at Mars 6, 2008 9:10 FMKristiane: Du har helt rett, både i at en aktuar ikke kan forstå en slik tankegang, og at jeg burde dra til NY.
Postet av: Et aktuarliv at Mars 6, 2008 12:55 EMOh - jeg som er en skikkelig late SATC-bloomer (så hele serien i høst, aldri sett en episode før det) gleder meg vilt! Uansett ending!
Postet av: alliene at Mars 7, 2008 12:13 EMHer MÅ jeg bare få lov til å nevne litt sånn en passant at jeg har møtt og intervjuet Mr.Big. Han er veldig hyggelig.
Postet av: Hanne at Mars 9, 2008 11:48 EMJeg er bare nødt til å slenge inn et generelt hurra for SATC. Tar stadig vekk fram den fine, rosa DVD-boksen for å se alle sesongene om igjen. Jeg tror faktisk det begynner å bli på tide å gjøre nettopp det igjen.
Postet av: Karine at Mars 19, 2008 11:34 EMIncredibly cool! I assistance your view!
Postet av: Louis Vuitton Shoes at August 18, 2012 10:52 EMI thought that was extremeley exciting. Many thanks for your unusual details. I'll maintain using this.
Postet av: Coach Outlet at August 25, 2012 9:21 EMIncredibly cool! I assistance your view!
Postet av: Louis Vuitton Purses Outlet at August 31, 2012 9:05 FMYou guys have a wonderful website intending the following, KIU!
Postet av: Coach Outlet Store at September 17, 2012 2:04 EMI thought that was extremeley exciting. Many thanks for your unusual details. I'll maintain using this.
Postet av: Coach Outlet at September 17, 2012 5:40 EMHow's it going? I enjoyed reading through this publish. My husband and I have been researching for this kind of article with the longest time and We know that your details about the issue at hand is spot on. I'll be certain to introduce this posting to my neice. Can you tell me how to acquire your new RSS feed? Continue to keep on blogging!
Postet av: Coach Bags at September 21, 2012 3:45 EMzmnwbff payday loan
Postet av: payday loan at Desember 14, 2012 5:38 FMerolyhx Quick Quid
Postet av: Quick Quid at Desember 16, 2012 4:18 FMpavpcmw payday loan
Postet av: payday loan at Januar 8, 2013 6:11 EMpgqdxbm payday loans
Postet av: payday loans at Januar 28, 2013 2:32 FMrgpazx payday loans
Postet av: payday loans at Januar 31, 2013 11:57 FMritbgkm buy cheap viagra online uk
Postet av: buy cheap viagra online uk at Februar 2, 2013 5:49 FMnwjssan short term loan
Postet av: short term loan at Februar 8, 2013 9:36 FMmvkhgu cheap viagra
Postet av: cheap viagra at Februar 18, 2013 3:08 EM