April 9, 2008
Emballasjehelvete
Ikke at jeg har blitt Steinar Lem. (Gud forby [1].) Men jeg ble ganske oppgitt da jeg, etter å ha kjøpt en strømpebukse i dag, oppdaget at jeg på kjøpet hadde fått med:
1) En glanset flyer med bilder av andre produkter fra Wolford.
2) En (også glanset) katalog, hvor enkelte sider er stanset ut, med innbrett bak, og flere bilder av undertøy fra Wolford.
3) Et stykke kartong som var brettet rundt strømpebuksen, med størrelsesinformasjon og vaskeanvisning (OK, ganske nyttig), og flere bilder av produkter fra Wolford.
4) Plast rundt kartong og strømper.
5) En fullstendig umotivert liten pappskive (uten bilder av Wolford-produkter).
6) En stor og særdeles glanset gavepose med utstanset logo og sløyfebånd.
Alt dette:
Søppelberget.
Alt dette for en strømpebukse. Jeg er ikke bedre enn at jeg fryder meg når jeg handler en kjole på Oasis, og de pakker den i silkepapir før den legges i posen. (At jeg gjenbruker silkepapiret er en annen sak, og ikke viktig i denne sammenheng. Dét skyldes mine foreldres påvirkning. Poenget (det underordnede) er at jeg ikke er (eller ønsker å være) Steinar Lem.) Silkepapiret gir meg en litt annen følelse enn når jeg handler på H&M. Og jeg lar meg begeistre.
Men dette er unødvendig tull, Wolford. Hadde jeg ønsket å ha med en katalog med bilder av Wolford-produkter hjem, hadde jeg vel tatt med meg en av dem som lå på disken, hadde jeg ikke? Og gaveposen hadde ikke engang en hank, så den var bare til pynt.
Jeg blir litt oppgitt over virksomheter som nekter å forholde seg til at jorden går åt skogen, og skogen forsvinner. Som Europris, som har noen vanvittig irriterende radioreklamer. De skal ha oss til å handle mer og mer, bare fordi det er så billig. - Fikk mer til overs... osv. Og så kjøper man grillsett og DVDer, nye hagemøbler, termokanne, smågodt, cocktailglass og høytrykksspyler. Ikke fordi man trenger det, men fordi man har råd.
Vel. Det er vel best jeg gir meg, før Steinar Lem-beskyldningene begynner å hagle. Én ting til, bare: Hva er greia med emballasjen rundt barneleker? Hvorfor er alt pakket i groteske mengder papp og plast, og hver enkelt bestanddel tvinnet fast til tykk kartong med ståltråd omsvøpt av mer plast, som man enten må sitte og vikle opp i all evighet til fingertuppene blir såre, eller ødelegge kjøkkensaksen for å klippe over. Why?
[1] Angående Steinar Lem: Han er sikkert en grei fyr (om enn humørløs), som gjør en viktig jobb. Men vi kom skjevt ut av det med hverandre for mange år siden, og jeg klarer ikke se ham som annet enn en surmavet grinebiter. Jeg har sikkert fortalt det før: Da jeg gikk på folkehøgskole, hadde vi temadager innimellom (ganske ofte, faktisk). Gjerne med en ekstern foredragsholder. Denne torsdagen skulle Steinar Lem komme og snakke om miljø. Det vi ikke visste, var at mannen hadde ankommet skolen kvelden i forveien. En kveld som (hvilket også skjedde ganske ofte), utartet til en stor fest. Tilfeldigvis på det internatet som lå i etasjen over gjesterommene. Vi hadde en storartet kveld.
Morgenen etter satt vi der da, i auditoriet. (De fleste av oss.) Om ikke som tente lys, så i hvert fall mer enn villige til å høre på Steinar Lem. Han var allerede da en størrelse, og hvis det var noen som var lydhøre for miljøsaken, og å tenke globalt og handle lokalt, var det vel oss folkehøgskoleelever. Dette var endatil på arbeiderbevegelsens egen folkehøgskole, der så godt som alle hadde hjertet på rett sted. Mannen med de mørke krøllene besteg talerstolen. Med tordenfjes.
Og vi fikk en tordentale! Jeg husker ikke ordlyden, men det handlet om bortskjemte ungdommer og høy rockemusikk. Han hadde ikke fått sove kvelden i forveien, og slik jeg husker det var det dette som ble hovedtema, mens miljøsaken spilte annenfiolin. Vi var ikke imponert. Og han vant ikke spesielt mange til FIVH den dagen.
Postet av: Kristiane at April 9, 2008 10:53 EMKremt. Akkurat den gaveposen kunne du vel takket nei til allerede i butikken?
Forøvrig er jeg rørende enig. Jeg takker alltid nei til småposer og denslags, og stapper alle innkjøp oppi mummimammas store veske, som jeg sleper rundt på. Av og til finner jeg igjen ting nedi der jeg ikke erindrer å ha kjøpt, og som jeg i alle fall ikke har savnet. Et uheldig utslag av Europris-syndromet, kanskje.
Og dessuten: Hva med å gjenopplive den gamle ta-av-emballasjen-i-butikken-forbruker-kampanjen som var så vellykket med tannkremtubene for noen år siden?
Postet av: marken at April 10, 2008 10:44 FMSteinhard Lem er miljøbevegelsens svar på Kjell Magne Bondevik.
Tungsinn og pietisme i skjønn forening.
Jeg legger faen meg ikke framtida til ungene mine i hans hender.
Det eneste med FIVH som har en stor underholdningsverdi er kontaktannonsene i blekka"Folkevett". Det er anbefalt lesning. Rasende festlige beskrivelser av økologiske småbrukarar av hankjønn som er glad i nakenbading, økologiske gulerøtter og flinke til å lage indisk mat.
Jeg pløyer disse kontaktannonsene de gangene jeg er innom biblioteket på sandakersenteret. Jeg leser og leser mens jeg ler meg nesten ihjæl.
Man trenger ikke være Steinar Lem (eller en fjern slektning av ham en gang) for å bli rasende på grensen til vanvidd av emballasjen som barneleker kommer i.
Helt enkle, små leker er pakket inn i avsindige mengder plast og papp, skrudd fast, sveiset fast og laminert inn på de snurrigste måter. Helsike heller, når man må frem med verktøyskrinet er det litt drøyt, altså. Jeg tipper at selv McGyver må melde pass på enkelte av de tingene.
Hrmpf.
Postet av: Hanne at April 10, 2008 7:38 EMJeg har faktisk nøyaktig samme inntrykk av Steinar Lem. Han holdt et foredrag da jeg gikk på videregående, og enda han ankom samme dag og vi ikke hadde ødelagt nattesøvnen hans i det hele tatt fikk vi altså den samme tordentalen om bortskjemte mammadalter med digre biler og uten tanke for miljøet. Jeg var veldig vennlig innstilt til å begynne med, og dritsur etterpå.
Postet av: Stine at April 11, 2008 8:47 FMKanskje han hadde et poeng som traff litt forkjært på et purungt sinn som følte seg litt truffet av beskrivelsen hans. Jeg var på et foredrag med Steinar forrige høst, på et borettslagseminar(!), og vi fikk så hatten passet hele gjengen.
Postet av: Espen at April 11, 2008 8:24 EMÅh, som jeg kjenner meg igjen! Både i beskrivelsen av irriterende mye emballasje for en bitte liten ting og begeistringen av å kjøpe en kjole som pakkes inn i silkepapir.
Men grensa går ved silkepapir. Jeg er nesten tilhenger av å kjøpe karbonadedeig i løsvekt, melk fra tappekran osv. Det er ALTFOR mye emballasje i verden. Som eksempel kan jeg nevne bussbillettene på oslobussene - Ruter (eller hva de nå heter). En dag kjæresten min og jeg skulle busse fra St. Hanshaugen og videre ned i sentrum, betalte vi kontant. Pris pr pers er 25 kroner, og tilbake fikk vi (hold deg fast) 25 - tjuefem (!) 100-øres-billetter hver. Paffe som vi ble (forsinket også iom at sjåføren tilsammen måtte telle femti stk billetter) tok vi dem i mot og puttet dem i lomma. Noen få dager senere fant jeg igjen billettene da jeg tok på meg den samme jakka. Jeg bestemte meg for å sende dem tilbake til Ruter som en liten protest. Og tror du ikke jeg fikk svar? Jooda. Herr Informasjonskonsulent tok seg nærmest personlig nær av min lille klage-med-glimt-i-øyet-og-alvorlig-poeng.
Men da hadde jeg om ikke annet fått lettet på trykket.
ugh... Jeg gremmes. Jeg gremmes.
Strømbebukser og annet kunne kommet i løsvekt i stedet. (uten at jeg kan komme på noen god ide på hvordan man skulle beskyttet strømpebuksa for hull og søl)
Jeg synes Steinar Lem er kul. Jeg har faktisk lagt mine barn i Steinar Lems hender. Jeg digger ikke rock, bare r&b og hip hop og vanlig pop. Steinar synes at rock er bedre enn alt som finnes på min ipod. Jeg digger også silkepapir på klærne jeg kjøper (og jeg gjenbruker det ikke (hva gjenbruker man silkepapir til?)) Steinar Lem er ikke pietistisk (det er en grunn til at han ikke giftet seg med noen gulrotspisende brukskunstdame fra Folkevetts kontaktspalter)
Men han takler ikke så godt å miste søvn på grunn av musikk - en gammel historie...
Forøvrig en god blogg som jeg gjerne leser mer av Kristiane!
Postet av: Arachne at Juli 4, 2008 1:38 EMHave no enough money to buy a car? You not have to worry, because this is achievable to receive the www.lowest-rate-loans.com to work out such problems. Hence take a credit loan to buy all you need.
Postet av: VazquezCarol27 at Mai 11, 2010 12:14 FM