Ulrikke slo seg fullstendig vrang på Meny nå nettopp. Hun hylte som en stukken gris, og ville hverken sitte i vogn eller gå selv. Men derimot bæres på armen. Hvilket var vanskelig å få til inne i en stappfull butikk [1], samtidig som man manøvrerer barnevogn og plukker varer.
Det var selvfølgelig kjipt, men slike fortredeligheter antar jeg man må leve med når man har en toåring. Det som derimot provoserte meg i den grad at jeg freste til høyre og venstre, var alle som absolutt måtte blande seg. Nei, skrikingen skyldtes ikke at hun var sulten, slik flere eldre kvinner fastslo at det måtte det være. (Å holde ungen mett er noe av det letteste med det å ha barn.)
Og når innrøkte, spilleavhengige kjerringer i todelte, turkismønstrede kjoler og med Kristian Valen-teint stikker ansiktet sitt to centimeter fra Ulrikkes og dikke-dikker, bidrar ikke det nettopp til sinnets munterhet. (Snarere skriker hun enda høyere, så vindusrutene krakelerer.)
Da vi sto i kassen for å betale, ga jeg henne reiseforsikringskortet mitt. Utrolig nok holdt hun opp å skrike, og ble sittende og studere det. - Hvorfor gjorde du ikke det med én gang, smalt det fra damen bak meg i køen. Nei, for jeg hadde jo ikke prøvd å avlede Ulrikke gjennom hele den marerittaktige handlerunden. Sunget (lavt), forsøkt å fange oppmerksomheten hennes med fargerike varer, med det gode og med det strenge, og i det hele tatt. Dessuten er det slik at i åtte av ti tilfeller vil det at jeg stikker til henne et kort i en sådan stund fremprovosere et voldsomt raseri, og få henne til å hive det flere meter avgårde. Men noen ganger, som ved magi, virker det altså.
Jeg holdt på å fike til henne. (Damen i stormønstret kjole, altså. Ikke Ulrikke.)
[1] Hvorfor oppfører folk seg som om det vil være umulig å få handlet inn på tre uker når butikkene holder stengt i én dag?
En 2-åring på butikk er IKKE noe moro på feil dag nei. Men hvorfor husker ikke alle desse gamle hurpene på når deres egne var 2 år??
Og så har man blondinene på 18-19 år da. Som sukker og himler med øynene. Jeg gleder meg stort til de får egne barn, og håper det blir noen ordentlig trassige små jækler :D
Gamle damer har det med å blande seg i ting de virkelig ikke har noe med. Og som de ikke har peiling på. Jeg glemmer aldri da jeg sto på Majorstua t-banestasjon med værlende unge på 4 mnd, der ørten gamle, i sine øyne søte, damer måtte komme med "han er nok sulten", "han er nok varm" "han er nok kald" "han vil nok hjem" (eh, ja. Jeg ville også hjem, men banen var forsinket for søttande. Argh)
Jeg er i det fulle og hele ganske lite voldelig av meg, men jeg hadde lyst til å ta vogna og klaske i hodet på de gamle, ikke fult så søte, gamle damene.
Gangene etterpå har jeg bare frest "nei vettu, det har jeg ikke tenkt på. Må han ha mat?!"
:gal:
Postet av: sylvia at Mai 16, 2008 6:53 EMGamle damer har det med å blande seg i ting de virkelig ikke har noe med. Og som de ikke har peiling på. Jeg glemmer aldri da jeg sto på Majorstua t-banestasjon med værlende unge på 4 mnd, der ørten gamle, i sine øyne søte, damer måtte komme med "han er nok sulten", "han er nok varm" "han er nok kald" "han vil nok hjem" (eh, ja. Jeg ville også hjem, men banen var forsinket for søttande. Argh)
Jeg er i det fulle og hele ganske lite voldelig av meg, men jeg hadde lyst til å ta vogna og klaske i hodet på de gamle, ikke fult så søte, gamle damene.
Gangene etterpå har jeg bare frest "nei vettu, det har jeg ikke tenkt på. Må han ha mat?!"
:gal:
Postet av: sylvia at Mai 16, 2008 8:46 EMDa mine var to, gjorde jeg alt jeg kunne for ikke å ta dem med på fredagshandel. Ikke på grunn av kjeeringene, men på grunn av min egen og barnas sjelefred.
Postet av: Knut Albert at Mai 18, 2008 10:26 EMHar også observert dette fascinerende fenomenet: Kvinne med skrikende barn - alle andre kvinner kan blande seg på det mest ufine.
Mann med skrikende barn: Varme blikk, halvhøye kommentarer ala "Ja, det er flott å se menn i dag ta ansvar...". Vet faen ikke om en skal være glad til eller fornærmet.
Übrigens: Hvafan får folk til å tro at en kan snakke til fremmede bare fordi de har et småbarn med seg? Dette er Norge, kjerring, her snakker vi kun til fremmede i fylla.
Postet av: Kevin at Mai 19, 2008 10:07 FMHaha, velkommen til "the other side"! Been there osv... Stikkordet er å ignorere. Eller å gå alene i butikken.
Men plutselig er man på et helt annet sted igjen i livet.
Nå sidesporer jeg litt, men jeg satt på charterfly for noen timer siden med flere sinte, varme og utålmodige 0-2-åringer, og tenkte "gudskjelov at jeg har min baby på innsiden av magen og ikke illskrikende på utsiden...". Samtidig som damen på siden av meg lovpriste mine to unger som satt som lys (nesten) hele veien. Jeg innviet henne i hemmeligheten; hver sin iPod med alt fra Hakkebakkeskogen til Jan Eggum(!).
Det blir enklere! :)
Er det noe noen kan gjøre i det hele tatt?
Og ja det er norge vi snakker med fremmede på fylla og ungene til fremmede (som er strengt tatt fremmede de bare oppfører seg ikke nødvendigvis slik). Litt avhengig av situasjonen syns jeg det er helt greit å snakke til andre sine barn, spesielt de som er i nabolaget. Da blir man litt kjent. Som er greit i det den søte 6 åringen ikke er søt lengre eller får et uhell. Og for ungenes del så de vet hvem de kan låne telefon hos og hvem som er best å holde seg unna.
Postet av: Katla at Juni 5, 2008 9:12 EMThe loans are very useful for guys, which would like to start their career. By the way, that's not very hard to receive a sba loan.
Postet av: AlexandraDowns26 at Februar 28, 2010 4:45 FM