Neida. Jeg elsker det varme været vi har om dagen. Men med sommeren og varmen kommer også angsten, som ikke akkurat har fortatt seg etter at det ytterste mareritt inntraff for to år siden.
Det er kanskje en overdrivelse å påstå at jeg ikke har hatt en rolig stund etter at jeg fant et flere kvadratmeter stort edderkoppnett (med innhold) inne i mitt soveværelse. Men at hendelsen er i mine tanker daglig nå på forsommeren, er i hvert fall sant.
Og i dag skjedde det igjen. I kveld skulle jeg trille Ulrikkes vogn fra terrassen, hvor hun hadde sovet ettermiddagslur, til forsiden av huset. Idet jeg grep tak i styret, sto det en sky av bittesmå edderkopper opp i luften. Jeg ble oppmerksom på de tynne, tynne silketrådene som spant helt bort til husveggen. Jo mer de ble satt i bevegelse av min inngripen, jo flere ørsmå edderkopper fikk jeg øye på.
Siden har mitt sinn vært i en lite harmonisk tilstand. Det positive er selvsagt at skrekkscenarioet inntraff utendørs. Samt at jeg denne gang ikke var alene hjemme. Men jeg har følt meg kvalm og syk hele kvelden, og tankene kretser uopphørlig om det som skjedde. I mine beste stunder hvisker jeg til meg selv at det kanskje bare er ett nett per husstand. Nå som dette er borte (og ikke bare uskadeliggjort), kan jeg slappe av resten av sommeren. Men jeg vet jo at det ikke er sant.
P.S. Jeg er forresten svært innstilt på å ikke overføre mitt anstrengte forhold til de åttebente til Ulrikke. Så da det for et par uker siden krøp et eksemplar av arten opp på hånden min (det hadde sittet på lur på undersiden av styret), klarte jeg ikke bare å la være å slippe vognen (jeg var på vei nedover Rundtjernveien, som er meget bratt). Jeg lot sogar som (nesten) ingenting, og smilte beroligende til ungen mens jeg viftet frenetisk med den rammede hånden. Hvilket er et stort fremskritt i forhold til sist noe liknende skjedde; da hoppet jeg av sykkelen i fart da det krøp en edderkopp ut av giret og bortover mot hånden min.
Araknofobi (edderkoppskrekk) kan kurreres; det er sågar en av de fobiene som er aller lettest å bli kvitt. Og husk: norske edderkopper er aldri farlige - ALDRI!
Postet av: Rulle Kebab at Juni 3, 2008 10:43 FMSe på edderkoppen som en venn. Den rydder opp rundt oss for kjipe ting som mygg og fluer, og andre ulumskheter. Edderkopper er som bier og humler, de skal behandles med andakt og følelse.
Postet av: Espen at Juni 3, 2008 5:38 EMDette er vel og bra, men det er ikkje til å kome forbi at edderkoppen har palpar og fleire auge enn dei fleste andre eg veit om.
Postet av: M at Juni 3, 2008 8:49 EMJeg hater edderkopper. Virkelig hater dem. Og jeg prøver også så godt jeg kan å ikke overføre fobien til datteren min. Det holder hardt, men tro det eller ei; et par besøk på Oslo Reptilpark hjelper faktisk i så måte. Hun får sett digre, kule edderkopper ("se mamma, den er like stor som hånda di"), og jeg kan slappe av i visshet om at de befinner seg bak lås og slå alle sammen.
Postet av: Stine at Juni 4, 2008 11:34 FMRulle K.: Jeg har faktisk seriøst vurdert å få profesjonell hjelp. Men jeg stoppes av at jeg vet det er eksponeringsterapi som brukes. Jeg orker ikke tanken på å skulle la en edderkopp krype på meg.
Espen: Jeg dreper egentlig ikke andre dyr enn mygg, og kan ofte sees med et kjøkkenglass og et papir i hendene, i ferd med å fange fluer som surrer på stuevinduene med den hensikt å slippe dem ut i det fri. Men jeg må gjøre et unntak for edderkopper. De må enten fraktes langt av gårde, eller bøte med livet (og ugjerningen bør helst utføres av noen andre enn meg).
Stine: Det er mulig du hater edderkopper, men du har åpenbart ikke noen fobi. Jeg sliter bare jeg skal passere inngangspartiet til Oslo Reptilpark, utsmykket som det er med naturtro kopier av dyrene, og må gå med blikket festet i bakken til jeg er sikker på at jeg er forbi.
Postet av: Kristiane at Juni 5, 2008 6:35 EMHvis du ikke blir eksponert for fobien blir du jo aldri kvitt den. Er det ikke bedre å hoppe i det, vel vitende om at du får det bedre etterpå? Det finnes jo verre ting man må gjennom, trekke visdomstenner f.eks. Og de bruker garantert ikke giftige edderkopper. No pain - no gain.
Postet av: Rulle Kebab at Juni 6, 2008 10:47 FM...og i en terapisammenheng har du selvfølgelig mulighet til å avbryte akkurat når du selv vil. Det er ikke slik at når du først har sagt ja, blir du sperret inne på glattcelle med 100 store edderkopper. Så jeg mistenker at aversjonen din mot terapi nok er like fundert i bekvemlighet
Postet av: J.Thomas at Juni 6, 2008 12:26 EMHei! Sånn rent bortsett fra at jeg HATER edderkopper(kom over bloggen din ved å søke på "araknofobi" på nettet for godt å vel to år siden og har vært trofast leser siden) har ikke dette innlegget noe å gjøre med bloggposten din. Saken er den at jeg skal til Oslo i sommer og har minimalt med kjennskap til byen. Noen tips til ting man MÅ gjøre mens man er i Oslo ?
:)