Trøfler og timotei

Hver gang jeg er innom en tax free-butikk, er det obligatorisk å stoppe opp foran La Prairie-hyllen for å knise av prisene. Det er mange år siden jeg første gang leste i avisen at Gimle parfymeri ikke klarte å ta inn nok av den eksklusive kaviarkremen som koster mange tusen kroner krukken. De ble revet vekk straks de kom inn i butikken. Jeg, som selv holder meg med Dermalogica-produkter, og slett ikke går av veien for å svi av penger på tull og tøys, trodde ikke mine egne øyne.

Jeg blir ikke like rystet av La Prairie lenger, snarere litt lattermild. Jeg har dessuten bragt i erfaring at kremen ikke lukter kaviar. Første gang jeg leste om produktene, syntes jeg nemlig dette var nesten like sjokkerende som prisen. Hvem har lyst til å smøre kaviar i ansiktet, liksom.

Derfor kom jeg til meg selv igjen før jeg traff bakken da jeg oppdaget en hvit trøffel-hårsjampo hos frisøren min i går. Hvit trøffel-sjampo, faktisk. Trøffel er noe av det aller beste jeg vet, men jeg er ikke hypp på at håret mitt skal lukte av det. (På samme måte som jeg ikke har noe ønske om en parfyme som lukter rå kjøttdeig.)

Nå viste det seg at sjampoen ikke luktet trøffel i det hele tatt (hvordan klarer man å skjule en så fremtredende duft som trøffel?). Men ideen! Å komme på noe slikt. Jeg synes det er utrolig. Jeg er dessuten av den oppfatning at trøfler bør spises, ikke skylles ut med badevannet.

---

Og en ting til: Såvidt jeg forstår av reklameplakatene som henger over hele byen, dreier det nye TVNorge-programmet Ylvis møter veggen seg om at de to brødrene på forskjellige måter skal hive seg inn i en isoporvegg. Det høres morsomt ut, gitt.