I dag er det akkurat ett år siden vi fikk Ulrikke! Et helt år, det er nesten ikke til å tro. Samtidig er det lett å se på bildene av henne at hun har blitt 50 prosent eldre. Overtakelsen husker jeg både klart og utydelig på samme tid. De neste dagene likeså. Jeg husker jeg var fryktelig sliten, engstelig, og ubeskrivelig lykkelig.
De klareste minnene fra Kina skriver seg fra rett før vi fikk henne.
Kvelden før overtakelsen ankom vi provinshovedstaden i Guangdong. Vi var slitne etter noen dager med tett program i Beijing. Denne dagen hadde vi først trasket rundt i Den forbudte by hele formiddagen, deretter fløyet tvers over Kina til Guangzhou. Dette er ikke nettopp en by for sinnets ro; snarere er den støyende, moderne, folkerik og ganske stygg. Etter å ha spist middag på vei fra flyplassen, ble vi sjekket inn på et gedigent, ganske lyxigt hotell. Segneferdige kom vi opp på rommet, høyt, høyt over bakken. Det første jeg gjør på hotell er alltid å sjekke badet. Deretter utsikten. Men ikke denne gang. For langs den ene veggen var det satt inn en barneseng. Den tok alt fokus. Det føltes helt uvirkelig at det neste natt skulle ligge noen i den. Samtidig gjorde den det som skulle skje neste dag så mye mer virkelig.
Morgenen etter, før vi skulle få barna, ble vi tatt med til et kjøpesenter (Carrefour, faktisk). Der sprang 12 par blivende foreldre rundt, mange av oss helt uten erfaring på området, og forsøkte å gjette på hvilken bleiestørrelse barna brukte, hva de ville like å spise, drikke og så videre. Vi må ha vært et syn.
Og så husker jeg at vi ventet på Adoption Registration Centre-kontoret. Nervøse, fuktige hender tviholdt på NTA. Guidene våre var travle. Plutselig gled en dør til et tilstøtende rom opp. Der inne vandret ti små jenter i like, hvite dresser rundt. Og midt i døråpningen sto Ulrikke. Vi kjente henne igjen straks, selv om bildene vi hadde fått av henne på forhånd var tatt nesten et halvt år i forveien. Det var ikke tvil. Vordende foreldre stimet sammen for å kikke og ta bilder. Etter en liten stund ble døren lukket igjen. Men vi hadde sett henne!
Unødvendig å nevne, regner jeg med, at året som har gått er, liksom, det beste ever. Den trofaste leser har nok fått med seg det. Et raskt overblikk viser at drøyt en tredjedel av innleggene fra 2008 er Ulrikke-relaterte.
Da.
Nå.
Oi, har det virkelig gått et helt år allerede? Fint å lese at det går så bra. :) :fortsatt innom en gang i blant:
Postet av: torsk at Januar 21, 2009 8:20 FMSkulle til å skrive det samme som "torsk"... Det er på barna man ser at tiden flyr! ;-)
Liker veldig godt Ulrikke innleggene! :-D
Postet av: Anette at Januar 21, 2009 11:01 FMHurra for Ulrikke!
Postet av: Rulle Kebab at Januar 21, 2009 1:49 EMHei
Gratulerer så mye med det første året sammen :) Tenk at våre LID egentlig ikke var så langt unna hverandre og vi sitter her enda og venter. Og vente skal vi visst gjøre noen år til. Men, å lese om Ulrikke og dere gjør at jeg får fastere tro på at jeg skal holde ut
Det er ett av dagens høydepunkt hvis det har kommet nytt Ulrikke innlegg :-) Hun er helt nydlig.
Gratulerer med det første året sammen!
Det er ett av dagens høydepunkt hvis det har kommet nytt Ulrikke innlegg :-) Hun er helt nydlig.
Gratulerer med det første året sammen!
Det vil jeg tro Ulrikke er enig i. Det beste, liksom, ever!
Postet av: marken at Januar 21, 2009 10:36 EMNydelig! Bare nydelig!
Postet av: Dagrun at Januar 22, 2009 11:04 EMEnig med Knerten - det er høytid når jeg finner oppdatering om Ulrikke (og Po) hos deg! Hun er nydelig.
Selv påtreffes jeg stadig med Kitty-spenner i luggen på Kiwi. Derfor trigget det siste bildet av dere en masse lyserosa filosofier om hverdagslykken ved å være mamma til en stor, liten jente.
Hello Kristiane,
I am Milla, the girl who lives in London. Thomas had told me you had adopted Ulrikke.
I would like to say that these two pictures are very beautiful, especially the second one: it shows so much happiness! Really very very nice.
Sorry the comment is in English but my Norwegian is crap :)
Tusen takk, alle sammen. ellinor, jeg føler virkelig med dere. Da vi ventet tildeling var det sjokkbølger i adopsjonsverden fordi ventetiden i Kina hadde blitt hele to år. To år nå, det høres jo ut som en drøm. Vi føler oss (på alle måter!) utrolig heldige.
Milla: Thank you! The first picture is taken when I got Ulrikke in my arms for the first time. And the second one just a month ago. (No, it's not a very hot winter in Norway this year, we went to Thailand in December. :))
Just some explanation in case your Norwegian reading ability is crappy to... ;)
Postet av: Kristiane at Januar 25, 2009 9:46 EMFor en verden det er mellom de to bildene! Og selv om det akkurat nå kjennes uendelig langt unna Kinatur for vår del, så er historien din så fin at jeg får energi til ventinga :D
Postet av: Olava at Januar 30, 2009 8:18 EMAh ah! Thank you for the translation, Kristiane :)
My reading is all right, and so is my understanding. Writing however... takes me a lifetime!
Milla, I am very impressed you can read Norwegian! Myself I hate writing in any other language than my mother tounge. And especially in English (though I read English a lot). Sometimes I think that even my German writing is better than my English writing. (That is off course not true, my German is really, really crappy, and hasn't been practised since high school classrooms, and my first interrail in 1991.)
Anyway, my bad english writing is the reason I never got to tell you this:
For en stund siden skrev du i bloggen din om Christiane F. og hennes "Wir Kinder Vom Bahnhof Zoo" (eller "Å være ung er for jævlig", som den heter på norsk). Du og jeg er født i samme år, og var sikkert omtrent like gamle da vi leste boken. Boken gjorde et sterkt inntrykk på meg også. Og det at de rappet håndvesker som var hengt opp på toalettdørhåndtak har jeg aldri glemt, jeg heller! Jeg tenker på det hver gang jeg er på et offentlig toalett uten knagger på veggen. (Men i motsetning til deg henger jeg vesken på håndtaket likevel, for jeg tror ikke det er noen andre enn meg (og deg) som husker det stykket i boken...)
If necessary I will translate the last paragraph for you. :)
Postet av: Kristiane at Februar 12, 2009 9:10 EMAhhh so you know many languages! Like me :)
I also studied German (and French) at school, but have not practiced for 100 years. However, when I go to Germany I pick it up straight away; it all comes back :)
I think I understand what you are saying about Christiane F. and it makes me laugh! That was one of the books that really influenced my life -and it had very good advice about public toilets ah ah!
BUT, I do not like the translation of the title in Norwegian: 'Being young is the shit': is that how it translates? You can be young anywhere and be in the shits, but the origianl title had many other connotations...
Sorry, rambling on about books now...
Your English is great. Better than the English's English for sure!
Postet av: Milla at Mars 2, 2009 12:04 EMThank you for sharing this useful information.