- En rotte! Se der! Og enda en! Det var med stor begeistring jeg pekte ut de små, brune dyrene for Ulrikke. De befant seg i nypebuskbedet på Haugerud t-banestasjon. Da vi kom nærmere oppdaget jeg at det ikke var to, men mellom 10 og 15 rotter. De myldret rundt et sementkumlokk, og smatt opp og ned av små hull i jorden. Det så ut som de spiste av noe som lå på bakken, og de hygget seg åpenbart voldsomt i solen, som nettopp var brutt frem.
Jeg ble litt satt ut av at det var så mange av dem, og at de virket så tamme. Vi sto bare en meter unna, men de var overhodet ikke sky. Det var ikke noe ekkelt med dem. De virket friske, og var blanke i pelsen. Kikket opp på oss med sorte øyne, og fortsatte med sitt.
Jeg vet jo at mange vemmes bare ved tanken på rotter. Det er ikke ofte man ser dem, i hvert fall ikke så mange på en gang. Jeg følte meg heldig. Kanskje skyldes det påsken?, undret jeg.
For påsken er jo den stille uken i hovedstaden. (Det er en av grunnene til at jeg elsker bypåske.) Til tross for at den kulørte dagspresse hvert eneste år forteller oss at det er en overraskende lav prosentandel som reiser bort, de aller fleste er hjemme. Likevel virker byen stille, og stemningen er annerledes enn ellers i året.
Dette er spesielt merkbart på Grünerløkka [1]. Det later for eksempel til at det er flere av de litt vindskjeve eksistenser ute. Om det nå er fordi de synes bedre fordi det er færre folk i byen, eller om de våger seg mer ut fordi det ikke er så mange folk i gatene, vet jeg ikke. Jeg heller mot sistnevnte. - Så også rottene, sa jeg til meg selv.
Dagen etter gikk jeg igjen til Haugerud. Jeg hadde gledet meg til rottene hele veien, og var veldig spent på om de ville være like mange i tallet.
Vel. Det var de ikke. Først trodde jeg det ikke var noen rotter i nypebuskhekken i det hele tatt. Men da jeg så litt nøyere etter fikk jeg øye på to. Urørlige. Men ikke døde, trøstet jeg meg selv. For øynene var åpne, og de lå ikke på rygg med føttene stivt i været.
På den annen side lot det ikke til at de pustet. Og ikke reagerte de da en småsten landet rett ved den enes hode heller. Bare stirret rett fremfor seg.
Jeg måtte til slutt innse at de ikke var blant oss lenger. Og det var antakelig heller ikke deres 11 andre venner fra i går.
Langsomt gikk det opp for meg at det jeg hadde vært så heldig å bivåne dagen før - det som lot til å være en deilig påskebrunsj - antakelig var forgiftet mat. Det var det siste måltid de koste seg med.
[1] Til gjengjeld er mandag 2. påskedag årets verste dag på Grünerløkka. Da kommer de hjem fra påskeferie, de som dominerer gatebildet i bydelen nå om dagen. De er hjemme igjen fra Mosjøen og Sykkylven og Flekkefjord. Og de har bare denne ene dagen å gjøre bypåske på. De skal helle i seg kaffe latte for en hel uke, spise seg opp igjen på sushi og cinnabons, og fremfor alt se og bli sett. Gjennom de store vindusflatene på Tea Lounge, coolt sittende på et pledd i Birkelunden, eller paraderende opp og ned Markveien.
I was in Grünerløkka the other day: to me, it is like Mogadishu Central.
I can tell you that if I walk around there at night, I feel like walking at pretty much the speed of light.
You were, Milla?! Maybe we passed eachother on the street? :) I'm there all the time (even though I hate it in a way, because of the new flashy hipness). Many of my family members live there, and my grandmother moved there one year ago, aged 82. :)
When I used to live there, in the early nineties, the place was considered to be bad by lots of people. But now it's one of Oslos hippest places. And that bothers me more, that the old character is gone.
But of course there are areas that is less safe. Anywai, I never feel unsafe walking around in Oslo, night or day.
Postet av: Kristiane at April 25, 2009 7:52 EMAh ah, maybe? I was with Nik who is full of piercings and tattoos and a blond lady with a big camera.
Ahh then it has become like Notting Hill Gate: I moved to NGH in 1993 and lived there until 2002 and while at the beginning it was a dump, by the end of 2002 (and now) it had become a place for the rich and for the trendy -so I HAD to move out of there ah ah ah!! The rents ahd gone up by 300%!
I think anywhere in Oslo is quite safe compared to some parts of London; I live in the western side of an area called Dagenham, which is NOTORIOUS for its ugliness and for the chavs. But even Dagenham is changing, thank the gods for that.
Beautiful pictures of Spain, by the way.
Postet av: Milla at April 27, 2009 2:24 EM