Fra en hemmefrus nedtegnelser

Da jeg støvsuget tidligere i dag smatt en sokk inn i støvsugerslangen. Det eneste jeg rakk å oppfatte før den forsvant, var at den var svart. Nå er de fleste sokkene her i huset svarte, så det var umulig å vite hvem den tilhørte.

Dette var min første lakoniske tanke. Men så: Om den var min. Var det en sekspaknings-sokk fra H&M? Eller var det de ribbestrikkede, litt høyskaftede yndlingssokkene fra Calvin Klein som jeg kjøpte i New York? Murphys lov tilsa det siste.

Jeg hadde fått litt å tenke på der jeg trakk støvsugeren etter meg fra rom til rom. Da jeg var ferdig med kjøkkenet, hadde jeg bestemt meg: Jeg måtte komme til bunns i saken. Jeg tok støvsugeren med meg ut på terrassen. (- Det er da noe, hvisket jeg til meg selv. For bare en ukes tid siden var det fullt av snø der ute, og jeg måtte ha dissekert støvsugeren innendørs.)

Jeg trakk posen ut av støvsugermagen, og stakk nølende hånden inn i hullet. Den var ganske full. Jeg er ikke spesielt fin på det, men det var nokså ekkelt å famle rundt inni der. Jeg grøsset, samtidig som jeg takket høyere makter for at jeg aldri tar sjansen på å støvsuge edderkopper. (Jeg er redd de vil vokse seg store på brødsmuler og kattematrester i støvsugerens indre.)

Posen var fylt med kompakt støv, som ikke umiddelbart skilte seg fra en bomullssokk i konsistens. Jeg fikk med ett noe kjølig og glatt mellom fingrene, og holdt på å besvime. Så husket jeg brødposen som jeg vådestøvsuget for et par uker siden. Til slutt var det ikke annet å gjøre enn å hente en saks, og klippe opp hele støvsugerposen. Da tok det ikke lang tid før jeg kunne trekke sokken frem i lyset.

Den var blitt grå. Da jeg hadde ristet og banket den tilbake til det gjenkjennelige, konstaterte jeg at 1) den ikke tilhørte meg, men var en av 50-60 identiske svarte sokker fra Geir Oves skuff og 2) den hadde hull og måtte kastes.