Ulrikke har fått noe jeg selv drømte om i hele barndommen, men aldri fikk: Et smykkeskrin med en ballerina som snurrer rundt og spiller musikk når man åpner lokket.
Et slikt fantes på de aller fleste pikerom på slutten av 1970-tallet. Ballerinasmykkeskrinet, og et sånt sminkehode til å legge øyenskygge på og frisere. Jeg hadde ingen av delene, og det er litt symptomatisk. Ikke slik å forstå at jeg manglet noe i barndommen, eller at det var synd på meg.
Men de nevnte to tingene var - sammen med smurfer - veldig utypiske presanger å kjøpe i det miljøet min familie tilhørte. (Og begge gjenstandene lå prismessig litt over det som var vanlig å gi i fødselsdagsgave til klassekamerater.)
Ikke at vi var helt Tillsammans heller. Vi hadde TV, fikk Coca Cola (en sjelden gang), og etter hvert hadde jeg til og med et par Barbie-dukker.
Hvis jeg hadde ytret mitt ønske om et slikt smykkeskrin til jul eller bursdag, så hadde jeg helt sikkert fått det. (Men et sånt sminkehode måtte jeg nok sett langt etter.) Så viktig var det åpenbart ikke. Men på linje med de berømmelige seipanettene var ikke døren høy og vid for slikt fjas i noen av mine bardomshjem.
---
Ulrikke, derimot! Hun hadde ikke engang fødselsdag da bestemor forærte henne smykkeskrinet. Det er veldig populært, og jeg lurer på om hun er på vei over i en rosa prinsesseperiode. Eller kanskje ikke; hun kaller ballerinafiguren for Hoppsideisi. Etter å ha beundret henne en stund i andektig taushet, snurrer og danser hun selv.
Kjenner meg igjen der gitt, enda mine foreldre var Høyre-velgere (med Vømmølkassetter i bilen, men dog). Sminkehode stod på ønskelista i årevis, men jeg fikk det aldri. Ikke sånt ballerinasmykkeskrin heller. *sukk*
Jeg husker de lange diskusjonene med mamma om smurfer og kommers vs. kvalitet, hun var steil der. Barbie fikk jeg først som tiåring, samtidig som lillesøster på 4 fikk sin. Hun fikk også He-man-figurer og etterhvert halvannenliters brusflasker midt i uka. Forskjell på folk!
I morgen må jeg ut og kjøpe ballerinasmykkeskrin til avkommet. Jeg vet jo at hun har ønsket seg det siden hun var på Ulrikkes alder.
Haha, jeg hadde heller ikke ballerina-smykkeskrin. Foreldrene mine var ikke utpreget politiske, men de hadde søttitallets klare meninger om hva som var nødvendig og ikke. Både ballerinaskrin og Playmo-fort var unødvendig. Lillesøster fikk smykkeskrin forrige bursdag. Mannen og jeg leker fremdeles med tanken på å skaffe oss det fortet, som vi begge ønsket, men ikke fikk.
Postet av: Hanne at April 30, 2009 9:15 FMJeg fikk aldri Smurfeplata, jeg. Den gangen, way back in the late 70's, var det ingenting jeg ønsket meg mer, men nå i ettertid har jeg i grunnen stor forståelse for hvorfor foreldrene mine ikke ville kjøpe den. Men Playmobil sjørøverskute fikk jeg!
Postet av: Rulle Kebab at Mai 1, 2009 5:11 EMåå jeg ville kalle meg et ekte sekstiåtte barn jeg også - men det var vel kanskje det at de stilte på det meste, men gav oss et eller annet av dette de steilte på - for jeg hadde et slik smykkeskrin ( men det kan jo også hende jeg fikk det av farmor!) barbie fikk jeg aldri, men hadde Nancy dukke med hjemme lagde klær ( er det rart jeg sluttet tidlig å leke med det???) Jeg hadde først ei blond ei som jeg prøvde å klippe håret til, på samme måte som jeg prøvde å klippe gresset en gang MED saks - like dårlig resultat!! Etterpå fikk jeg en nydelig rødhåra ei, men nakken hennes holdt ikke ut den flotte hårmanken.
Smurfe samlingen til veninna mi var jeg også uttrolig misunnelig på. Fikk aldri dukkestua verken i hagen eller inne - så vesla mi har fått dukkehus i hagen. Playmobil og lego hadde vi en del av i allefall og siden vesla leker veldig mye med playmobil faktisk har vi kjøpt inn playmobil HUS til bursdagen nå i juni!!
Vi har råd til å kjøpe mye mere enn foreldrene mine - og selv om de sikekrt får alt for mye prøver jeg i allefall og bremse LITT - det er vel snakk om ideologien også er det ikke...
Jeg hadde sminkehode! Det var gøy cirka to ganger, inntil jeg sminket henne med fettfarger som farget av på gummimaterialet og ga henne et permanent gusjepreget uttrykk. (Underholdningsverdien hadde nok tapt seg ganske kjept ellers også, det skal sies.)
Jeg lurer litt på hvem som kan ha gitt meg noe sånt, forresten - ellers hadde jeg en oppvekst kjemisk renset for både Barbie og ballerina, så det var neppe mine foreldre.
Postet av: annetten at Mai 29, 2009 2:59 EMHi, thank you so a great deal for these ideas!
Postet av: Louis Vuitton Outlet at August 25, 2012 8:44 FMAs usual this was a thoughtful submit today. You make me want to preserve coming back and forwarding it my followers?-.
Postet av: Louis Vuitton Shoes Outlet at August 31, 2012 3:57 FMI thought that was extremeley exciting. Many thanks for your unusual details. I'll maintain using this.
Postet av: Michael Kors Outlet at September 26, 2012 7:54 EMYou sure have a gift for writing such great articles! Thank you!