Kristiane.org

Fobi igjen

Jeg har tidligere beskrevet min utpregede araknofobi - blant annet at selv en tørr tomatstilk, idet den er knepet av tomaten - volder meg besvær og gir meg grøsninger.

Jeg hadde nettopp en skrekkelig opplevelse i dusjen (Psycho, eat your heart out.) Akkurat da jeg hadde sepet inn håret, kom en diger, brun edderkopp frem fra under badekaret, og ga seg til å krype oppover veggen. Paralysert stirret jeg på den til jeg kjente at knærne begynte å svikte, og jeg skjønte at jeg måtte handle. (Jeg er selvsagt alene hjemme i kveld, og kunne ikke gjøre anskrik.)

Jeg grep flasken med balsam, siktet, og lukket øynene. - Ta den! Da jeg åpnet dem igjen så jeg noe stort og loddent forsvinne ned i sprekken mellom veggen og badekaret. Men var den død eller bare svimeslått?

Med vidåpne øyne og blikket stivt festet på punktet der den forsvant, skyllet jeg sjampoen ut av håret i en viss fart. Da jeg senere skulle fortelle en venninne om den opprivende hendelsen per SMS oppdaget jeg at jeg - i tillegg til tomatstilkene - vegrer meg for å legge inn ordet edderkopp i ordlisten. Jeg orker ikke tanken på at det skal være der, og stavet meg gjennom det, bokstav for bokstav i stedet.

Danse mi vise

Vinden blæs synna, og vinden blæs norda,
lyset og skuggen er syskjen på jorda.
Sommarn er stutt, og vintern er lang.
Danse mi vise, gråte min sang.

Innunder yta glir moldmørke årer.
Blåveisen blømer i gråbleike vårer.
Livstrua bryt gjennom tele og tvang.
Danse mi vise, gråte min sang.

Friarar er vi, om vona er lita.
Nynn om 'a Berit, så får du 'a Brita.
Drøm på din sten at du sit på et fang.
Danse mi vise, gråte min sang.

Somme er fattige, somme er rike.
Bare tel slutt er vi jamsis og like.
Vegen er lystig, og vegen er vrang.
Danse mi vise, gråte min sang.

- Einar Skjæraasen -

Sjapp middag

Utenfor Meny i Tveitasenteret i dag, sto det representanter fra Uncle Ben's. De delte ut smaksprøver på en ny hurtigris, en såkalt Uncle Ben's Express. Et produkt man ifølge brosjyren kan lage god og sund mat med - og det på to minutter. Sund mat, ja. Men la gå, slike brosjyrer er gjerne oversatt i hui og hast, og uten pli og flid.

Mer alarmerende er det at på side tre, under forslag til bruksområder, heter:

- Som et enkelt, sjappt og spennende alternativ til vanlig ris (...)

... og på baksiden, et kort og fyndig slagord i uthevet skrift:

- Sjappt og enkelt!

Valgdag

Jeg klarer ikke dy meg: Stem rødt, folkens!

Landeplage

Sett at du hadde en bekjent - eller kanskje en kollega fortalte om en perifer venn - som gnålte i vei om en pike han hadde sett på t-banen, og som han ikke klarte å glemme. Det er viktig å understreke at det dreide seg om en vilt fremmed jente, ikke en gammel flamme eller en person han noen gang hadde lært å kjenne.

Han mjæret i vei om denne piken, om hvor vakker hun var, og om hvordan blikkene deres hadde møttes der i folkemengden. Hun hadde sørgelig nok vært i følge med en gutt, så han forsto at det var håpløst. Likevel klarte han ikke å få henne ut av hodet. Hva i all verden skulle han gjøre, og hadde han nevnt hvor nydelig hun var? Hun var vakker, så vakker, det var helt sant.

Ville vi ikke raskt blitt ganske lei av denne sutrete fyren? Ganske overfladisk er det da også, å gå så til de grader opp i denne piken, og det bare på grunn av hennes vakre ytre. - Herregud, get over it, liksom, ville vi sagt til hverandre. - Maken til destruktiv, møllesten om halsen-mentalitet. Han kjente henne jo ikke engang!

Men når det blir satt musikk til (klage-)sangen, og den fremføres av en følsom og melankolsk kjekkas - ja da selger platen i millionopplag, og ingen stiller et kritisk spørsmål. Petre a-lister låten, og også jeg (må jeg motvillig innrømme), kjøper sangen på iTunes.

Øsne kattunger

På Geir Oves dialekt bruker de uttrykket å øse seg opp. Det betyr å hisse seg opp. Man kan også bli beskyldt for å være oppøst; da er man vilter og oppjaget. Dette er et av mine favorittutrykk, og det er vanskelig å bli irritert når jeg - for eksempel på Ikea - får beskjed om å ikke øse meg opp.

På baksiden av Storfjordnytt som vi fikk i posten i dag, står det en annonse: Tre fine kattepusar er klare for henting av nokon som er glade i kattar. Reinslege, øsne og likar fok og hundar. Øsne! Denne formen av ordet var ny for meg, men ikke desto mindre gledelig.

Sertifikatets hemmelighet

Visste dere at nederst i høyre hjørne på baksiden av de (ikke lenger helt) nye førerkortene i bankkortstørrelse, finner man to vers av Mellom bakkar og berg? Diktet er skrevet med bitte, bitte små bokstaver, og er knapt synlig for det blotte øye.

Det var min kusine som fortalte meg dette går, og jeg nektet plent å tro henne før vi hadde vendt og myst på førerkortet hennes under sterkt lys. Nå har jeg funnet frem et forstørrelsesglass, og klarer såvidt å lese teksten på Geir Oves sertifikat.

Det er akkurat slike ting som dette som setter en spiss på tilværelsen.

"- Falck er et kjøtthode"

Nå begynner det å likne på noe! Jeg har tidligere påpekt ulempen med å ha et forholdsvis sjeldent navn; det hender nesten aldri jeg opplever at navnet mitt brukes i avisoverskrifter, med all den moro man kan få ut av dét.

Men takket være Christer Falck henger utklippet Falck synger for Snuten på PC-skjermen min på jobb. Samme mann har i dag skaffet meg denne i samlingen.

Kjøtthode, faktisk! Dette er et uttrykk jeg ikke har hørt mye i bruk de siste tyve årene. Det fikk meg til å tenke på Lystad & Mjøen-sketsjen Ord for dagen, om butikken der de selger ord. I tilbudskassen finner man ord som ikke lenger er så aktuelle, som brylkrem, eksosrype og dansemoro. Og antakelig også kjøtthode.

Trettitre

Jeg fyller 33 år i dag, og poster som vanlig diadembilde i anledning dagen - i år med og uten katt!

Kristiane (33)	Kristiane (33) og frøken Smilla (1)

Det heter ikke "tenkt til"!

I en egenreklame for NRK1s utspørring av Carl I. Hagen som vises på TV igjen og igjen, uttrykker partilederen sin redsel for at han skal glemme hva han "har tenkt til å si". Jeg forventer i grunnen ikke annet fra den kanten, men på Dagsrevyen i dag hørte jeg en journalist si det samme. Grrr.

Shabby, men ikke chic

Jeg trives godt med det upretensiøse og avslappede miljøet vi bor i, og savner på ingen måte Majorstuens uskrevne og strenge regler for antrekk selv i nærbutikken på hjørnet. Det hender stadig jeg oppsøker Tveita-senteret i joggebukse og med blankskurt fjes - og likevel føler at jeg er over gjenomsnittlig elegant i forhold til de andre kundene.

Likevel forbløffes jeg av en trend jeg har lagt merke til i skogen den siste uken: I Østmarka er det tydeligvis helt vanlig å gå tur iført kun BH på overkroppen! Og det er ikke snakk om BHer som kunne passert som bikinitopper, men utrangerte plagg med gulnede stropper og uheldig passform.

Ikke at jeg skal opptre som motepoliti. Jeg bare undrer meg over skikken, og funderer på om ikke grensen bør trekkes opp et eller annet sted mellom joggebukse i butikken og undertøy i lysløypen.