Kristiane.org

Fastelaven

I butikken virket det som en god idé å droppe overpriset (og egentlig ikke særlig god) Twist til fordel for Bamsemums på fastelavensriset. Men da jeg kom hjem klokken 02 i natt, etter å ha drukket sterkøl med jentene, og ga meg til å knyte sjokoladebjørnene fast til grenene, lo jeg høyt for meg selv. Strangulerte Bamsemums i bjerkeskogen! Det var både komisk og litt nifst.

Ullungen lot seg imidlertid ikke affisere i dag morges, men plukket ivrig de hengte bjørnene ned fra riset.

Edderdunsjakker, eller?

Jeg skal ikke påstå at jeg selv ikke er en representant for overforbruk og dekadent livsstil. Det ville være løgnaktig. En alminnelig matpakke består gjerne av ciabatta med mozzarella og soltørket tomatpesto fra Oliviers. Jeg drikker kostbart, godt øl, og reiser til utlandet flere ganger i året. For et par uker siden dro jeg til London på fest.

Men på enkelte områder har jeg ikke fulgt helt med i utviklingen. Det var med stor forbløffelse jeg oppdaget at det ikke er unormalt å eie (minst) en veske til over tre tusen kroner. (Altså for vanlige folk, som ikke er døtre av John Fredriksen, redaktør for Elle, eller supermodell.) På et tidspunkt begynte jeg å oppdage små post it-lapper til vaskehjelpen hjemme hos venner. Og PT er nå en nesten like innarbeidet forkortelse som PK. (Det er da ikke mange år siden personlig trener var noe bare filmstjerner og konglige hadde?)

Etter å ha vært veldig mye ute og lekt i snøen denne vinteren, har jeg fått lyst på en skikkelig dunjakke. I tillegg til det åpenbare (varm, lett, komfortabel), er det viktig at den er enkel, svart, og ikke glinser. I butikken der jeg jobber har jeg lagt merke til at kanskje fire av fem kunder har på seg dunjakke fra Bergans. Spesielt pen eller kul er den ikke (det ligger jo i dunjakkens natur). Men den helt grei, og sikkert veldig god og varm. Tenkte jeg, og sjekket prisen: To tusen firehundre kroner, faktisk.

Jeg gikk først på ryggen, men etter å ha latt tanken modne en stund, begynte jeg å tenke at det kanskje kunne være verdt det. Jakken ville jeg jo ha i mange år. Tanken på å alltid være varm og samtidig smidig i akebakken var besnærende. Etter å ha fått en fet lønn inn på konto i går, oppsøkte jeg en stor sportsbutikk i sentrum.

Kristiane: - Hvor har dere dunjakker hen?
Butikkansatt: - Vi har ikke flere igjen. Det er helt tomt.
Kristiane: - Du store! Jaja, kanskje ikke så rart denne iskalde vinteren osv...
Butikkansatt: - Nettopp, vi har vært utsolgt lenge.
Kristiane: - Og dere får ikke inn flere? For eksempel fra Bergans?
Butikkansatt: - Nei nei, Bergans var vi tomme for før jul. Den jakken er jo VELDIG billig, så den forsvant med det samme.
Kristiane: - Eh. Ja vel.

Og det verste er at han har rett; i følge denne dunjakketesten, er Bergans i nedre prissjikt.