Hvorfor vil du ha barn?

Dette spørsmålet dukker opp fra tid til annen, og så lenge det ikke blir stillt på en aggressiv eller anklagende måte, svarer jeg gjerne. Her er én av grunnene:

Når jeg tenker tilbake på min egen barndom, synes den full av magi, trygghet og kjærlighet. Mamma leste mye for oss, lekte med oss, laget rebuser på regnværsdager, og fikk oss til å oppleve og virkelig se den første blåveisen om våren, og linerlens tilbakekomst. Det er særlig om våren når jeg kjenner bestemte dufter, som den våte jorden når solen skinner på den, at jeg blir minnet om barndommen. Jeg kjente det i går, da jeg var ute på terrassen, og så at teppet av sne er i ferd med å trekke seg tilbake. Jeg la også merke til at solen har gjort det øverste laget av sne porøst og grovkornet; et sikkert vårtegn! Det er særlig i slike øyeblikk jeg lengter etter å få barn, så jeg kan gi dette videre, og forsøke å skape en slik esoterisk verden, og oppleve den fra den voksnes perspektiv.