Den forbudte verden

En UFBer vet bedre enn å utfordre skjebnen. De UFBere jeg kjenner som etter hvert har lykkes i å bli gravide, har drøyet svært lenge med å anskaffe babyutstyr, og barnerommet har ikke blitt satt i stand før tett opptil termin. - Barnevogn? Nei, det venter vi med. Selv har jeg aldri vært i nærheten av å begynne å samle, skjønt jeg ofte har vært fristet av fortryllende små plagg.

Rett nok har jeg de siste årene handlet en anselig mengde sparkebukser, Mummi-bøker og lodne kosedyr - men da til familie og venners avkom. Jeg har således vært ute i lovlig, om enn litt sårt ærend. Ellers har jeg styrt unna Sprell og H&Ms barneavdeling, for ikke å snakke om Barneverden, som åpnet på Alnabru rett før jul (tilsynelatende bare for å gni salt i såret).

Men etter at forrige IVF-forsøk gikk i vasken, rett før vi bestemte oss for å stoppe her og gå for adopsjon, tok vi tyren ved hornene: En lørdag rett før stengetid var vi på Alnabru. Vi hadde et ærend på Biltema, en butikk som kjeder meg enda mer enn Clas Ohlsson. Jeg var en smule gretten da Geir Ove tauet meg med inn i butikken. Vi kom ut igjen med et par hodetelefoner til Skype-bruk, og hundeposer som vi bruker når vi spar ut av frøken Smillas kasse. Dette tilfredsstilte på ingen måte min trang til lørdagsshopping.

Litt molefonken og på vei til bilen vrengte jeg ut av meg følgende brannfakkel: - Jeg vil gå innom Barneverden! Dette for oss forbudte området, en opphøyet og tilsynelatende uoppnåelig verden forbeholdt de andre. Et sted jeg mang en gang har kastet lange blikk inn av døren. Den lille, smaløyde bjørnen de har i logoen sin er irriterende søt. Jeg hadde foretrukket at de markedsførte seg på langt mer smakløst og frastøtende vis.

Vel. Vi marsjerte tvers over parkeringsplassen, Geir Ove med hånden på armen min, og stadige - er du helt sikker på at du vil dette?, med sin mest beroligende og fløyelsmyke stemme. Krigersk entret jeg lokalet, som selvsagt ikke hadde trapp, men var tilrettelagt for barnevogner.

Vi beveget oss langsomt gjennom butikken, og kikket såvidt på noen yndige hvite kosedresser i ull, mens jeg kastet nervøse blikk rundt meg. Jeg var livredd for å treffe kjente - noen som i motsetning til oss var ute i lovlig ærend. (For ikke å snakke om skrekkscenarioet der en av de vi møter utbryter - Ja, jeg ser jo at du er gravid.)

Heldigvis traff vi ingen. Og besøket gjorde meg faktisk godt; butikken var ikke det forjettede land den har vokst til i min fantasi, den var snarere litt tarvelig. Og selvfølgelig var det et lurveleven uten like der inne, med barneglam fra lekekroken og babygny fra dypet av barnevogner. Vi var der ikke lenge, men lenge nok til at stedet antok mer riktige proposjoner i hodet mitt. Tomhendte og med lett hjerte forlot vi butikken.

Torsdag denne uken var vi igjen ute for å handle bittesmå plagg til en barselvisitt. Denne gang på H&M på Brynsentret. For første gang tillot jeg meg å dvele ved tanken på at jeg en dag selv skal stå der og vurdere en parkdress opp mot en annen, og kanskje raske med meg en liten trøye bare fordi den er søt. Men først om en stund...! Valget falt på en henrivende kjole i olastoff, med seler og rosablomstrede detaljer ved lommene. Før vi gikk for å betale, bladde jeg raskt gjennom stativet og merket meg at den også fantes i størrelse 12-18 måneder.

Posted by Kristiane at April 17, 2005 11:14 FM