Blyg

I går var vi til kontroll hos legen, for å få legeerklæringene, og fylle ut egenerklæringen i hans påsyn. Det rare var at han skulle lytte på hjerteslagene med stetoskop, ble jeg med ett blyg da jeg måtte trekke opp genseren.

Dette er ikke minst komisk tatt i betraktning med hvilken selvfølge jeg tar plass i GU-stolen, og slenger bena opp i bøylene. Jeg har vage minner om en tid der gynekologen måtte mase og lokke: - Kan du komme litt nærmere. Sånn, ja. Og enda litt nærmere. Men etter utallige GUer under utredning og fertilitetsbehandlingen de siste par årene, spretter jeg nå opp i stolen, og aker lukt ned i fjeset på legen med det samme.