I Kina spiser de katt

Eller, det tror jeg faktisk ikke de gjør (men jeg spiste faktisk hund da jeg var der!). Sikkert er det i hvert fall at de ikke har det samme forholdet til kjæledyr som vi har her til lands. Derfor bør man helst unngå å ha med husstandens firbente medlemmer på bildene i fotopresentasjonen som skal sendes sammen med adopsjonssøknaden til Kina. Frøken Smilla, som er et yndet fotoobjekt her i huset, kan altså ikke være med på bildene.

Denne presentasjonen volder meg for tiden litt besvær. Foreløpig har jeg kun bilder tatt utendørs. På fjelltopper og i skogen. I Ørnesvingen i Geiranger, og ved stikkelsbærbuskene på hjemgården til Geir Ove. Det vi trenger nå er bilder tatt hjemme hos oss. Både fordi de i CCAA vil se hvordan vi bor, og for å ikke gi et helt feilaktig inntrykk av oss (så friskusaktige er vi tross alt ikke).

Sånn til hverdags er enten jeg eller leiligheten ofte i dårlig forfatning: Jeg er stygg på håret, eller hybelkaninene jager hverandre rundt på gulvet. Sofaen er i vill uorden, eller jeg har joggebukse på. Vinduene er matte, mens jeg selv er blank i fjeset (og dessuten tykk). Skulle jeg ha en god dag, og leiligheten samtidig være nyvasket - ja, da kan du vedde på at vi ikke husker å ta frem kameraet.

Når vi har gjester, er det friske blomster på bordet. Gulvene er nyvaskede, og vertinnen er pen i tøyet. Til gjengjeld står det da som regel upassende flasker på bordet.

Men i dag har vi gjort en innsats! Vi fikk noen venner som var på besøk til å fotografere oss utenfor huset, i vakkert høstløv. Siden tok vi bilder i stuen, med en flott, hjemmebakt pai som rekvisitt. Først da halve paien var fortært oppdaget jeg at de siste bildene er helt ubrukelige [1]. Mye tyder på at det blir hjemmebakst også neste helg.

[1] Er det flere enn meg som sliter med kombinasjonen blitz og digitale bilder? Mine blir alltid mislykket!