En drøm i endring

Så lenge jeg kan huske har jeg innimellom - ikke ofte, kanskje et par-tre ganger i året - drømt at jeg har fått barn. Ikke dagdrømt - det gjør jeg stadig vekk - men drømt mens jeg har sovet. I drømmen har jeg sittet med et spedbarn i armene, og jeg har kjent en intens lykkefølelse.

Det er en følelse som ikke kan sammenliknes med noe jeg har kjent i virkeligheten. En stille tilfredshet, en frydefull harmoni og gjennomsyrende glede. Følelsen har sittet i kroppen når jeg har våknet, og jeg har tenkt at slik kommer jeg til å kjenne det den dagen jeg får barn.

De siste gangene jeg har hatt denne drømmen, har jeg imidlertid ikke holdt et spedbarn. I armene har jeg hatt et litt større, mørkhåret barn, som jeg har holdt tett inntil meg. Gleden og ømheten har vært den samme. Jeg hadde denne drømmen i natt, og lykkefølelsen sitter fremdeles i meg, som en løfterik, sitrende forventning.