Førjulstid

Ting blir aldri som man tror. Rett før jul i fjor var jeg trist og frustrert, og redd for at den økende ventetiden i Kina ville føre til at vi likevel ikke ville være tre når vi feiret jul neste gang. For det var nettopp tanken på dét som hadde holdt meg oppe hele adventstiden. Neste år...!

Det gikk ikke langt ut i 2006 før vi innså at det var helt urealistisk at vil ville få barn i år. Det har vært tungt å forsone seg med. Ikke minst fordi ventetiden bare har økt og økt. Gjennom hele året har jeg sverget at ville rømme landet til jul. Langt vekk. Helst ville jeg være bortreist i hele desember.

Snart er det jul igjen. Om morgenen koker jeg kaffe i tussmørket, kjøkkenet kun opplyst av IKEA-julestjernene i vinduene. Da kan jeg faktisk kjenne et snev av barndommens julehygge og -forventning. For en gangs skyld er jeg godt i rute med innkjøp av julepresanger. Resten av måneden ser det ut til at det blir lite stress og mye moro. Fredag skal vi på De Lillos-konsert, lørdag i førjulsselskap. Neste helg er det pinnekjøttmidag på Lorry.

Av juleforberedelser har vi ikke planer om annet enn en grundig rengjøring av huset, bake julenøtter og vørterbrød, og så skal vi brenne mandler. Marsipan? Kanskje. Jeg gleder meg faktisk til jul! For selv om all sannsynlighet tilsier at vi ikke får tildeling på minst et halvt år, føles det som vi er ganske nær målet likevel. Og denne gangen kan vi være så godt som sikre på at neste jul, ja, da er vi endelig tre.