Life is a rollercoaster

Det er månedsskifte, og en ny tildelingsrunde er like om hjørnet. Aldri har vi vært mer spent på hva som blir cut off. Forrige måned kom de til 21. november. Med LID 12. desember 2005, er det 21 dager med LID før det er vår tur.

21 dager. Tre uker. Det er ikke lang tid. Men likevel er det klin umulig å forutse når vi får tildeling. Hvis de kommer seg gjennom én uke per måned fremover, får vi antakelig barn i år. Da er det store sjanser for at vi reiser til Kina i julen. (Jeg kan ikke se for meg en flottere julefeiring.)

En av grunnene til at det knytter seg ekstra stor spenning til denne tildelingsrunden, er at det er noen såkalte monsterdager i slutten av november. Altså dager hvor veldig mange søkere er logget inn hos CCAA. Sist det var noen slike monsterdager, stoppet det nesten helt opp - i hvert fall føltes det slik. Det var tildelingsrundene i april og mai, da de kom seg gjennom henholdsvis to og fem dager. Får vi et par slike runder nå, hvor vi knapt beveger oss fremover i køen, blir det godt og vel 2008 før vi får barn.

Så denne tildelingsrunden er en skikkelig gyser. Vi forbereder oss på at det blir en runde med bare noen få dager, men har - som vanlig - høye håp om å bli positivt overrasket. Rett før jeg gikk hjem fra jobb fredag, snublet jeg over et helt fantastisk rykte hos Rumour Queen - adopsjonsverdenens store ryktedronning:

A second European Agency is now saying “with almost complete certainty” that some of December will be in this batch.

This is a very reliable agency and they have my complete attention with this one.

Some of December! Desember er jo vår måned. Det var så utrolig godt å få servert slike positive rykter, og det rett før helgen. CCAA jobber ikke lørdag og søndag, så ryktene blir ikke avkreftet før tidligst mandag. Noen vil kanskje innvende at man ikke bør la seg rive med av slike positive rykter fordi skuffelsen når de viser seg å ikke stemme blir så stor.

Men jeg tenker som så at hadde jeg ikke hatt disse oppturene jeg får av positive rykter, hadde jeg i hvert fall blitt gal. Tøft å vente er det uansett, og for meg er det mye bedre å kjøre berg- og dalbane enn å gå rundt i evig grått mismot. Denne helgen har vært preget av glede og optimisme, og mange "- Tenk hvis ..."

Dersom de virkelig når et lite stykke inn i desember denne gang, vil det være den mest positive overraskelsen vi har fått i løpet av prosessen. Og om de bare får med seg 3-4 dager har vi fortsatt et lite håp om å være tre til jul.

Posted by Kristiane at September 2, 2007 11:20 FM