I kjent venter på cut off-stil klikket jeg meg inn på CCAAs nettsider straks jeg våknet i morges. Der fant jeg denne meddelelsen:
Snakk om kaldt vann i blodet! Fire LID-dager kom med i denne månedens tildelingsrunde. Dette er den nest dårligste måneden gjennom tidene. På seks måneder har kinesiske adopsjonsmyndigheter kommet seg gjennom én måned med LID. Det er fortvilende.
Etter en helg i optimismens tegn ble jeg brutalt rykket tilbake til den grimme virkeligheten. Men sist det nærmest sto stille var vi uforberedt; denne gangen var det mer forventet. Kanskje er det derfor, kanskje er det fordi vi uansett og tross alt er så nær nå, at jeg reagerer med saktmodig, oppgitt ro heller enn fortvilelse.
Posted by Kristiane at September 3, 2007 7:19 EMSøde Kristiane.
Mange venteknus til dig...
Knus knus knus fra mig...
Så dumt og skuffende, da. Du verden, for en slitsom og uttrukket prosess dere går gjennom. Jeg kan ikke si annet enn det banale "det går nå i det minste i riktig retning". (Og det gjør jo det, selv om det er banalt å påpeke det.) Tenker stadig vekk på dere og kikker innom for å se om du har mer å fortelle eller skrive om.
Postet av: Anne at September 6, 2007 3:07 EMjeg er ofte innom å kikker på bloggen din, og håper at et bilde av et barn er det første som møtes meg. er helt sjokkert over alt dere må gjennom for å få dette til...
Postet av: Borghild Ree Strand at September 10, 2007 11:38 EMstå på! bak skyene er himmelen alltid blå!
Postet av: Borghild at September 10, 2007 11:40 EMMen fare for å være kvalmende Polyannask:
Med denne framdriften (eller mangelen på) er det mer og mer sannsynlig at iallefall deler av mammapermene våre sammenfaller i tid (og jeg som ikke er gravid ennå engang, men det er von i hengjande snøre). Aldri så galt at det ikke er godt for noe.