Tips til reisen: Ta med en sånn vattert greie som man fester rundt på innsiden av sprinkelsenga (hva heter det nå?). Det står ikke på noen pakkelister, tror jeg, men er smart. Da slipper dere at ungen våkner av å ha dunket hode i sengegjerdet. Sprinkelsengene var temmelig store på de hotellene vi bodde på.

Og snart er det noen som er tilbake... :)

Å, det er jo ikke lenge til midten av januar, selv om det er en evighet til! Takk for at du deler denne fine biten av livet deres med oss. :)

Å, det er jo ikke lenge til midten av januar, selv om det er en evighet til! Takk for at du deler denne fine biten av livet deres med oss. :)

Hm...Det var ikke meninga å dobbeltkommentere, men jeg får også opp denne feilmeldingen som har vært nevnt før.

Kjenner meg litt igjen i den forrige posten der du skriver om at alt stemmer når du har bildet der. Jeg lurer også fært på om det virkelig kommer til å gjøre det. Men en annen ting jeg er litt sånn gammeldags skeptisk til, er alle som skriver at de sitter og griner eller har tårer i øynene. Så sitter jeg nå her på kontoret en helt vanlig tirsdag og kjenner klumpen vokse litt i halsen og tårene trenge seg på, for det gikk opp for meg at det du opplever nå, er en del av den lange fødselen dere nå skal ha før dere er tre. Og en slik fødsel har jeg og hele min familie i vente også. Det er ihvertfall rart og stort og tenke på.

Ellen: Tusen takk for tips! Det følger en sånn vattert greie (har den egentlig noe navn da?) med sprinkelsengen vi har fått låne. Så den skal jeg ta med til Kina. :)

Ellers, det er visst noen som kan sin Winnerbäck, ser jeg. :)

Røver: Jeg aner virkelig ikke hva som skjer, det er tydeligvis et problem med feilmeldinger i kommentarfeltet om dagen. Er usikker på om det gjelder den andre bloggen også, eller bare adobloggen. Har ikke den fjerneste anelse om hva jeg skal foreta meg i den anledning, så jeg håper det bare går over av seg selv. Tusen takk, forresten! Jeg bobler over av glede om dagen, og det er godt å dele den. Får jo så utrolig hyggelige tilbakemeldinger også, i alle kanaler. :)

Olava: Jeg er selv lettrørt til det ekstreme, så det med tårene kan jeg godt forstå. Jeg gråter av alt, og det har jeg tenkt at er litt dumt i forbindelse med overtakelsen, f eks. Men heldigvis har jeg hørt at når det virkelig gjelder, holder man seg nokså fattet. Og det håper jeg; det er nok greit om det ikke blir hyl og skrik (fra min side, i hvert fall) når man får barnet i armene for første gang. Jeg tror det er sånn også. I hvert fall var jeg helt rolig (og tørrøyet) da telefonen endelig ringte.

Kristiane: jeg er en lettrørt stortuter, og kan til og med gråte av en skikkelig god TV-reklame. Da vi fikk tildeling gråt jeg masse, og jeg var redd for at jeg skulle skremme vettet av Signe med tuting og følelser. Men da det store øyeblikket kom og vi traff henne på ordentlig, var jeg så rolig og fattet som bare det. Rart med det. Når man står midt oppi det, blir det så stort at man liksom tar et mentalt skritt tilbake og betrakter det litt på avstand.

Det som skjer når man holder seg fattet i første møtet med barnet, tror jeg, er det foreldregenet som sørger for. Helt instinktivt mobiliserer man for å gjøre situasjonen så trygg som mulig for barnet sitt, og det er ikke ved å gråte, men ha alle sanser åpne for hvilke behov barnet har i den situasjonen, og møte de behovene. Tror jeg. Og jeg har aldri adoptert, men er en svært lettrørt mamma.

jeg har STORE problemer med å lese bloggen din om dagen uten å grine og jeg tror det er et problem som kommer til å vare ei god stønn!!!!!
MEN jeg er fryktelig glad på dine veine!!!!

Rigtig glædelig jul til jer - mon ikke der ligger et par pakker under træet til lillepigen i år?!!

Kjære Kristiane!

No har eg ikkje fått lese bloggen din på ei stund, så stor var gleda då eg såg at de har fått tildelt ei jente og at det ikkje er lenge før de får halde henne i armane.
Eg måtte gråte ein skvett av glede. Gratulerer verkeleg mykje!!

Varme klemmar frå Signe :)

Intet nytt fra østfronten? :utålmodig:

Gratulerer så masse! Har fulgt med i bloggen din, og jeg er så glad på deres vegne!
Tenk så heldig den vesle jenta er som kan komme til nettopp dere, som har ventet så lenge på henne!
Vil bare tipse om en side som heter www.ringblomst.no som handler om tilknytningsomsorg, der tror jeg du vil finne mange gode innspill ifh til å bli kjent med datteren deres, på forumet er det også flere (?) som har adoptert som deler sine erfaringer.

Masse lykke til!