Jeg har glemt å fortelle at på et av tildelingsbildene har Ulrikke på seg en rosa genser med teksten "Love from Norway". Det tok litt tid før jeg oppdaget det, og da jeg så det var jeg fortsatt såpass eksaltert at jeg ikke kunne begripe hvordan det kunne ha seg.
Nå har jeg en teori om at genseren stammer fra nordmenn som tidligere har adoptert fra det samme barnehjemmet. Og at dette bildet ganske sikkert er tatt etter at hun er matchet med oss. Veldig hyggelig er det uansett.
Jeg tror også jeg har glemt å fortelle hvor vidunderlig skjønn Ulrikke er. Jeg har gått med bildene av henne på meg helt siden vi fikk dem. Jeg ser på dem i ett kjør, og det går ilinger av fryd gjennom meg. Hun henger også på veggen i alle rom hjemme.
I begynnelsen gruet jeg meg til at bildene uvegerlig ville nøytraliseres, lik en gammel beatleslåt man har hørt så mange ganger at magien har gått ut av den. Er man heldig kan man innimellom i et glimt erindre følelsen man i sin tid kunne få av å høre sangen. Men som regel rister man bare litt sørgmodig på hodet over at man ikke lenger beveges av låten (som man fortsatt kan høre er bra). Dette har imidlertid ikke skjedd, og flere ganger om dagen griper jeg meg i å sitte og stirre betatt på bildene.
(Jeg går dessuten ut av min vei for å vise dem frem. Hvilket alle som har møtt meg den siste måneden har fått erfare. Venner og bekjente. Naboer og kolleger. Og nesten alle jeg har kjøpt små ull- og bomullsplagg av. Jeg prøver å dy meg men klarer ikke å la være: "- Vi skal hente en jente i Kina, skjønner du. Vil du forresten se henne?")
Jeg skal snart bli normal igjen.
Posted by Kristiane at Januar 10, 2008 1:18 FMMen hun er jo helt vidunderlig nydelig, så det er ikke det minste rart, synes jeg :)
Og enda har ikke det beste kommet ennå. Riktig god tur!
Postet av: annetten at Januar 10, 2008 2:40 FMdu skal IKKE bli normal!! hører du det!!:) forsett med å være yr og tullete glad, det er en utløsning på en laaaaang prosess, endelig får du lengte etter henne med ansikt på og det er mye gladere lengt enn før. koooooos deg og gleder meg på dine vegne
Postet av: anneb at Januar 10, 2008 9:22 FMHøh, særlig;-)
Postet av: marken at Januar 10, 2008 9:47 FMHerlig!
Og for å ha sagt en ting. Bilder av barnet ditt er en av de tingene her i verden som aldri vil nøytraliseres.
De vil fortsette å gripe deg og bevege deg herfra til evigheten :-)
God tur!
"Jeg skal snart bli normal igjen."
Nei - for all del!! Jeg liker deg akkurat slik, for jeg har mistanke om at jeg blir akkurat likedan om det blir min tur.
Det har vært rørende å lese innleggene dine etter tildelingen - såpass at det har vært nesten flaut å lese mens jeg var på jobb.
God tur - håper du vil dele litt av hentereisen med oss. (Nok en anledning til å tute for meg, men det får så være.)
Postet av: Bobbelur at Januar 10, 2008 10:14 FMDu har vel lov til å være så tussete du bare vil, du skal jo snart bli mamma! Og du får nok verdens fineste barn, akkurat slik som alle andre mødre. Ingen grunn til å bli normal med det første!
Postet av: Ingunn at Januar 10, 2008 10:27 FMDet er så herlig å lese om forberedelsene deres. :) Og Ulrikke er virkelig usedvanlig skjønn! (Vi la merke til t-skjorten med det samme, men vi var jo sannsynligvis marginalt mindre eksaltert enn du da vi så på bildet for første gang.) Og du, det er klart du blir "normal" snart - en normal, forelsket mamma - og det normale er jo at barnet er med når man kjøper klær, og dermed kan du vise henne frem til hele verden og ingen kommer til å synes det er det minste rart. (Jeg tror ingen synes det er rart nå heller, altså.)
August fikk en liten, rød, hvitprikkete lekekoffert i treårsgave, husker jeg. Han hadde tidligere sett den i butikken og syntes den var så fin, og han var så rørende lykkelig da han pakket den opp, jeg har en filmsnutt av det. "En koffert! Det va' en koffert, se! Det va' en koffert inni den pakken der!" og så, belærende henvendt til farmor like utenfor bilderammen: "De hadde sånne kofferta på Rriktige Leker!".)
Postet av: Anne at Januar 10, 2008 1:16 EMMan blir visst aldri normal igjen etter å ha fått barn, dessverre. Eller heldigvis. :) Jeg gleder meg *så* på deres vegne! Det er klart at dere måtte vente en god stund på den lille sukkertoppen der. Smelt!
Postet av: Pia at Januar 11, 2008 12:26 EMJeg kan bare "berolige" deg med at du blir ikke normal igjen med det første. ;-)
Det er så herlig å lese om tildelingen deres og de siste dagers frydefull panikk før Den Store Reisen. Får vår egen hentereise til å bli nær og levende igjen.
Masse lykke til! :-D
Postet av: Lisings at Januar 11, 2008 8:09 EMJeg blir i godt humør av å lese alle dine fine forberedelser - og som de andre sier; du vil selsagt ikke bli normal, for dette er jo mammanormalen ;-) GOD TUR!!!
Postet av: Olava at Januar 13, 2008 10:12 EM