Fra to til tre

Siste fra CCAA

CCAA har oppdatert nettsiden sin:

The CCAA has finished the placement of children for the families whose adoption application documents were registered with our office before June 28, 2005.

Cut off ble altså 28. juni! Dermed er 12 dager med, hvilket er mer enn på lenge. Hurra! Vi har LID 12. desember. Om de klarer opp mot 14-dagers-perioder fremover, får vi tildeling om cirka 11 måneder. I så fall reiser vi på sensommeren 2007. Det er omtrent et år senere enn vi hadde håpet og trodd, men likevel! Jeg kjenner det kribler i hele kroppen bare jeg tenker på det.

UFB-humor

Jeg ble kjent med en del andre ufrivillig barnløse i tiden vi holdt på med prøving, utredning og IVF. Antakelig var det fellesskapet med disse fantastiske og gøyale jentene som gjorde at det ikke bikket over for meg i denne perioden.

Vi møttes i felles erfaringer, lovprisning/baksnakking av fertilitetslegene i byen, og galgenhumor. Befriende galgenhumor, vi var langt fra noen selvmedlidende sutrekoner. Det var herlig å kunne speile seg i andre i en tid jeg følte meg unormal og litt slem. De fikk meg blant annet til å forstå at følelsene jeg hadde, som jeg helst ikke ville vedkjenne meg, var helt normale. Som en av dem sa en gang: - Det er ikke noe galt i å ha lyst til å spenne ben på en dame med barnevogn. Det er bare galt å gjøre det.

I denne perioden leste jeg en vits på et nettforum som jeg syntes var utrolig morsom:

Da jeg ønsket meg to tette, var det ikke to tette eggledere jeg mente.

Haha! Jeg vet ikke hvem som står bak den, og får derfor ikke gitt kred der kred bør gis. Og antakelig er det kun mine lesere med UFB-bakgrunn som vil trekke på smilebåndet.

Jeg ler også når jeg tenker tilbake på meg selv og min beste (UFB-)venninne i denne tiden. Når vi møttes hadde vi knapt satt baken ned på stolen før vi i mitraljøsetempo ga hverandre intime bulletiner fra underlivsfronten. Vi snakket om masse annet også, - bøker og musikk, blant annet - men samtalen ble alltid innledet med en oppdatering og status på blodsutgytelser, sprøytestikk, bivirkninger og medisinske krumspring siden sist.

Det ble riktig en tur nedover mimrestien, dette. Det er utrolig hvordan man kan ha gode og hyggelige minner knyttet til en så traumatisk periode av livet. Og kanskje er det nettopp disse minnene, samt en styrke, klokskap og fintfølelse jeg mener å ha fått med på veien, som etter hvert skal gi meg fred og forsoning og ro. Dét, og barnet som skal komme, selvsagt.

Til glede for mine UFB-lesere, avslutter jeg med en liste jeg laget under tredje IVF-forsøk:

Du vet du er i forsøk når:

- Pakkene med tiloversblevne Puregon-penn-nåler hoper seg opp i hyllen på badet.

- Ord som IVF, Omnia og Ovitrelle ligger i mobilordlisten din.

- Du griper seg selv i å håpe at sommerferien i Baskerland som er berammet til september ikke blir noe av.

- Puppene er så ømme at du hyler når katten kommer tråkkende.

- Du føler deg nærmest perforert etter din hyppige omgang med nåler: Puregon, Orgalutran og Ovitrelle, samt utallige besøk hos akupunktøren.

- Sparekontoen tømmes i et forrykende tempo.

En hyggelig overraskelse

Denne lille figuren sto på pulten min da jeg kom på jobb i morges. Det gjorde meg både glad og rørt.

(iPoden fungerer i denne sammenheng som den obligatoriske fyrstikkesken, plassert i bildet for å gi inntrykk av størrelsen.)