Tiden flyr, og det er godt for den som venter. Vi gikk inn i 2007 med vissheten om at dette er året vi skal få barn (i den grad man kan være sikker på noe i denne prosessen). Det føles helt fantastisk.
Lille Ull er på en måte med oss allerede. Vi snakker masse om henne. - Denne pastaretten vil hun sikkert elske, kan vi si over middagsbodet, og når vi er i skogen snakker vi om at om noen år er det vi som griller pølser og går på skøyter på Rundtjern. Vi snakker om hvordan tilværelsen vil bli når vi er tre, om alt fra praktiske ting til rene dagdrømmer. Så får det heller være at de mørke vintermorgenene jeg ser for meg, med stearinlys på frokostbordet og matpakkesmøring før levering i barnehagen, muligens ikke vil fortone seg fullt så rosenrøde i virkeligheten...
Fortsatt går det i 14-dagers-tildelinger, og alt tyder på at det vil fortsette slik fremover. - Det blir nok i mai/juni, svarer jeg alle som spør. Det er ikke lenge til. Og tenk, vi har aldri vært så nær som vi er nå!