Det er først de siste månedene jeg har følt at vi endelig nærmer oss. På grunn av den økte ventetiden har jeg i perioder følt at vi stadig fjerner oss fra målet, heller enn å nærme oss det. Dette har på en måte også medført riktighet; da vi sendte papirene til Kina lå ventetiden på 6-7 måneder, og litt etter litt har vi måttet venne oss til tanken på ett års ventetid... 14 måneder... 18 måneder. For hver tildelingsrunde har forespørselen om barn synes å være lenger unna.
Men etter nyttår har jeg, som forrige innlegg bærer preg av, ventet med tilfreds harmoni. - Nå er vi så nær at ting er mer forutsigbare, har jeg sagt til alle som spør. - Det blir til sommeren! Juni, juli eller august.
Forrige tildelingsrunde innholdt skuffende få LID. Bare ni dager var med. Dette tok jeg imidlertid med ro; det hadde vært kinesisk nyttår i perioden, og da stenger CCAA sin virksomhet i en ukes tid. Denne månedens tildelingsrunde har jeg sett frem til med stor spenning. Håpet var at den virkelig kunne gi oss en pekepinn om hvilken måned tildelingen ville komme.
Det som har vært årets påskegyser her i huset endte mer nedslående enn jeg kunne forestille meg. Aldri før i prosessen har jeg vært så motløs og skuffet som nå. Bare to dager var med denne måneden; cut off ble 26.10. Dette er all time low. Man vet at det er svært mange med LID i slutten av oktober og november 2005, så denne trenden kan meget vel fortsette. Dermed er tidsperspektivet fullstendig åpent uforutsigbart igjen. Må vi vente i åtte måneder til? Et år? Eller ytterligere atten måneder?
The answer is blowin' in the wind.