Det pussige er at bare dager etter at vi fikk bekreftet septembers nedslående cut off - og dermed skjønte at løpet er kjørt for kinareise til jul - ble jeg atter fylt av håp og optimisme.
Selvfølgelig blir det ikke plutselig en 12 dagersrunde nå. Likevel degger jeg for et idiotisk håp om nettopp det.
På nettsidene til AC Børnehjælp fant jeg forresten en interessant oversikt over tildelingsrundene det siste halvannet år:
April 2006: 7 dages ansøgninger
Maj 2006 : 9 dages ansøgninger
Juni 2006: 12 dages ansøgninger
Juli 2006: 15 dages ansøgninger
August 2006: 9 dages ansøgninger
September 2006: 18 dages ansøgninger
Oktober 2006: 16 dages ansøgninger
November 2006: 14 dages ansøgninger
December 2006: 19 dages ansøgninger
Januar 2007: 16 dages ansøgninger
Februar 2007: 11 dages ansøgninger
Marts 2007: 2 dages ansøgninger
April 2007: 6 dages ansøgninger
Maj 2007: 6 dages ansøgninger
Juni 2007: 7 dages ansøgninger
Juli 2007: 7 dages ansøgninger
August 2007: 4 dages ansøgninger
September 2007: 5 dages ansøgninger
CCAA valgte å ikke oppdatere nettsiden sin før de tok ferie, så vi har ikke fått bekreftet noen cut off ennå. Men tildelingene har begynt å ankomme USA, og ingenting tyder på at de kom lenger enn til 30. november.
Forrige cut off var 25. november. 26. og 27. november 2005 var lørdag og søndag. Dermed snakker vi om en tredagersrunde denne måneden. Hvilket er skuffende inntil det fortvilende, spesielt fordi det etter sigende skulle være langt færre logget inn i slutten av november.
Det later til at uansett hvor pessimistisk man er, uansett hvor lave forventninger man har, blir man skuffet. Idet man tenker at "- jammen har dette tatt mye lenger tid enn vi trodde, men nå er det i hvert fall ikke lenge igjen", skjer det et taktskifte, og tempoet sakker ytterligere ned.
Det er ikke helt tilfeldig at jeg plasserte adopsjonsbloggen på /ttt. Undertittelen er Fra to til tre, men jeg hadde også Piet Heins vers i hodet da jeg bestemte navnet. Ting Tar Tid. For at adopsjonsprosessen var tidkrevende visste jeg godt. Og jeg syntes i grunnen barneprosjektet hadde tatt lang tid allerede. Men at vi to og et halvt år etter at vi startet opp fortsatt ikke har fått barn hadde jeg ikke kunnet forestille meg. (Og godt er det.)
For å avslutte innlegget på en litt mer positiv måte: Jeg finner det på sin plass å takke for alle utrolig hyggelige tilbakemeldinger jeg får på det jeg skriver her. Både i kommentarfeltet, på mail og i RL. Så sjelden som denne bloggen oppdateres synes jeg nesten det er rart at noen fortsatt leser innleggene. Det er rørende og hyggelig at så mange følger med i prosessen vår.