Fra to til tre

Et tegn?

Jeg er ikke særlig overtroisk. Men. Aften Aften melder i dag at såkalte Harlekin-marihøner har inntatt Oslo.

Marihønen sies å bringe lykke for Kina-adoptanter:

Ladybugs are believed to be good luck in the adoption community. Several years ago, while numerous people waited for their referrals, there was a huge infiltration of ladybugs across the nation. Immediately following the ladybug sightings, a flood of referrals came in for many of the waiting parents. Many people now believe that when a ladybug is seen, a referral is not far behind.

(http://komplexify.com/ladybug/adoption-traditions/)

Nå høres ikke denne kjempemarihønen ut til å være spesielt lykkebringende eller sjarmerende. Men likevel: Marihøner. I november!

Sound of silence
(Hello darkness, my old friend)

Det er 26. november. Snart 27. (Ja, i Kina er det 27. november.) Og fortsatt ikke et eneste rykte. Ingenting! I følge den vanlige syklusen skulle vi for lengst vært ferdig med de optimistiske ryktene, og godt og vel over på de realistiske. Men ikke et ord.

Jeg. Blir. Gal.

Wake me up when november ends

Tiden har gått sakte tidligere også, men nå har den faktisk stoppet helt opp, gitt. Slik føles det i hvert fall. Det er fullstendig ryktetørke, og lite å adsprede seg med for en utålmodig (og etter hvert profesjonell) venter.

Mest av alt har jeg lyst til å legge meg til å sove, og ikke våkne før i begynnelsen av desember.

Adopsjonssyklusen (eller ...og sånn går nå månedene)

Flere har spurt om gangen videre etter at man har fått forespørsel om barn. Jeg drar like godt til med en hel månedssyklus, i grove trekk.

Like etter en tildelingsrunde - og det er jo akkurat der vi er nå - blir det som regel stille en stund. Nå er ikke CCAA verdens mest åpne organisasjon (dét var dagens understatement), så det meste baserer seg på rykter.

Vel. Adopsjonsverden ligger altså i dvale, utladet etter påkjenningen. Spenningen rundt bekjentgjørelse av månedens cut off, og deretter spekulasjonene rundt - når sendes tildelingene?, - når kommer de til USA og, ikke minst, - når kommer de til Norge?!, kan slå luften ut av den mest energiske.

Så, omtrent midt i måneden, begynner ryktene om neste tildelingsrunde å svirre. Dette er nesten alltid positive rykter. Ingen vet helt hvor eller hvordan de oppstår, men de sprer seg raskt på nettet. Noen ganger har jeg en følelse av at det oppstår en smitteeffekt mellom adoptanter i Europa og USA. En slags hviskelek mellom kontinentene. Det skrives på en amerikansk side at et europeisk byrå har hørt sånn-og-sånn. Dette blir raskt til fem høns på det amerikanske forumet, før saken snappes opp av et europeisk nettforum: "På det-og-det forumet skriver de at..." Og så videre. Og positive rykter vil alle låne øre til!

Selv en gammel rev som burde vite bedre, lar seg rive med. Saken er at hadde det ikke vært for oppturene disse periodene gir, hadde adopsjonsprosessen vært enda tyngre.

Når det nærmer seg månedsskifte, blir ryktene mer edruelige. De siste dagene er det gjerne én dato som peker seg ut. Denne datoen ligger gjerne et sted mellom worst case- og horrid case-scenarioet, og dessverre viser den seg som regel å være riktig. (Men håpet bevares til det siste.)

Spenningen utløses når CCAA oppdaterer sine nettsider. Vi som bor i Norge får gjerne bekreftet cut off idet vi logger oss på om morgenen; da er arbeidsdagen akkurat ferdig i Beijing. De som har fulgt med her en stund har nok fått med seg at skuffelsen gjerne er stor når cut off bekreftes. (Dagens andre understatement.)

Tildelingene sendes så med kurérpost fra Beijing. Av en eller annen grunn når de bestandig USA - både øst- og vestkysten - før de kommer til Norge.

Når adopsjonsforeningen i Norge mottar pakken, må papirene oversettes og gjennomgås nøye. Hvor lang tid dette tar varierer etter hvor mange tildelinger som kommer. Når alle dokumentene er klare, begynner de å ringe rundt. Oppringningen som følger er i adopsjonskretser kjent som Den Store Telefonen, og i de dager bærer enhver adoptant telefonen tett ved hoften.

Vi er inne i vår 24 syklus nå. Og er veldig klare for å trekke fra hoften om en måneds tid.

Oppdatering fra CCAA

Cut off denne måneden ble 8. desember 2005. Vi har LID 12. desember 2005. Vi er så nær nå. Og jeg er (for en gangs skyld) tom for ord.