Fra to til tre

Fra to til tre

Vi har vært hjemme i nesten en måned. I morgen fyller Ulrikke to år. Hun er illsint, strålende glad, forfengelig, energisk, glad i makrell i tomat, høylytt, og har ett smilehull på venstre kinn. Ikke helt ulik sin mor, altså. (Men hun er mye søtere.)

To ble tre til slutt. Jeg avslutter denne bloggen nå, nesten på dagen tre år etter at jeg begynte å skrive her. Tusen, tusen takk til alle som har fulgt med, og kommet med kommentarer og oppmuntringer underveis. Engasjementet har vært utrolig hyggelig og rørende.

Ulrikke kom til slutt

Om jeg kan få være så pompøs, vil jeg gjerne dedikere dette innlegget til alle som fortsatt venter. Jeg har ikke annen trøst å komme med enn at det er sant som alle sier: Når tildelingen kommer er alle gjenvordigheter og frustrasjoner over. Man fylles i stedet av takknemlighet over at det tok akkurat så lang tid, at man fikk akkurat det barnet. Det er bare å holde ut. Og glede seg!

Varm velkomst

Sånn så forresten ytterdøren ut da vi kom hjem fra Kina:

Det var de søte naboene som hadde vært på ferde.

Vinter-Ulrikke

Ulrikke virker ikke spesielt begeistret for den norske vinteren (og det kan jeg godt forstå). Eller, jeg tror egentlig at hun takler kulden og det isete underlaget ganske greit, men hun blir nokså gretten av å ha på seg vinterdress. Det er tydelig at hun ikke er vant til å ha på seg tykke klær. Lue går til nød, selv om hun vrir seg rundt i den når hun blir frustrert (og blir enda mer frustrert når hun får den ned i ansiktet. Selv om det er selvforskyldt.). Å ta på henne votter er å be om bråk.

Jeg forsikrer henne stadig om at vi er på vi mot varmere tider. Jeg gleder meg selv også.

Men hun har også sine harmoniske stunder i vinterhabitt:

Frøken Fryd

To har blitt tre, og jeg har omsider (etter mange oppfordringer), strøket over punktet "hentereise" i margen. Jeg kommer til å avslutte denne bloggen om ikke lenge. (Men det blir nok plass til Ulrikke i den andre bloggen min.)

Livet med Ulrikke er en fest og en fryd. Hun er stort sett blid og leende, eller også aldeles rasende. (Hun fyller jo snart to år, og trassen har åpenbart gjort sitt inntog.) Å være mamma overgår alle mine forventninger (og ingen skal komme og si at forventningene var lave).

Mange etterlyser bilder, og jeg er ikke vond å be.

Ulrikke er hjemme!